Kvinner i Bibelen – hva kan vi lære av dem?

SPILL AV

Bibelens svar

I Bibelen blir vi kjent med mange kvinner som vi kan lære mye av. (Romerne 15:4; 2. Timoteus 3:16, 17) Denne artikkelen forteller litt om noen av de kvinnene som det står om i Bibelen. Mange er gode eksempler, mens andre er advarende eksempler. – 1. Korinter 10:11; Hebreerne 6:12.

Abigajil

Hvem var Abigajil? Hun var gift med en rik, men slem mann som het Nabal. Abigajil, derimot, var en vakker kvinne som var både klok og ydmyk og hadde mange andre fine egenskaper som Gud satte pris på. – 1. Samuelsbok 25:3.

Hva gjorde hun? Abigajil brukte visdom og vurderingsevne en gang hun gikk til handling for å forhindre en katastrofe. Hun og Nabal bodde i det området der David, som skulle bli Israels neste konge, gjemte seg fordi han var på flukt fra kong Saul. Mens David og mennene hans oppholdt seg der, beskyttet de saueflokkene til Nabal mot røvere. Men da David sendte noen menn til Nabal for å be om å få noe mat, avviste Nabal dem på en veldig uhøflig måte. David ble rasende! Han og mennene hans dro derfor for å drepe Nabal og alle mennene i hans husstand. – 1. Samuelsbok 25:10–12, 22.

Da Abigajil fikk høre hva mannen hennes hadde gjort, gikk hun raskt til handling. Hun ga tjenerne sine en forsyning av mat som de skulle dra i forveien med til David og mennene hans, og selv kom hun etter for å bønnfalle David om å vise nåde. (1. Samuelsbok 25:14–19, 24–31) Da David fikk gaven fra henne, så hvor ydmyk hun var, og hørte hennes kloke råd, skjønte han at Gud hadde brukt henne for å forhindre en tragedie. (1. Samuelsbok 25:32, 33) Kort tid etterpå døde Nabal, og Abigajil ble Davids kone. – 1. Samuelsbok 25:37–41.

Hva kan vi lære av Abigajil? Selv om Abigajil var både rik og vakker, hadde hun et balansert syn på seg selv. For å bevare freden var hun villig til å be om tilgivelse for noe som ikke var hennes skyld. Hun håndterte en spent situasjon på en taktfull, modig og intelligent måte.

▸ Les mer om Abigajil i artikkelen «Hun handlet med forstand».

Dalila

Hvem var Dalila? Hun var en kvinne som den israelittiske dommeren Samson ble forelsket i. – Dommerne 16:4, 5.

Hva gjorde hun? Hun tok imot penger fra filistiske ledere for å forråde Samson, som Gud hadde brukt for å redde israelittene fra filisterne. På grunn av Samsons mirakuløse fysiske styrke klarte ikke filisterne å overmanne ham. (Dommerne 13:5) De ba derfor Dalila om hjelp.

Filisterne bestakk Dalila for at hun skulle finne ut hva som ga Samson så stor styrke. Dalila tok imot pengene, og etter flere forsøk lyktes hun med å få Samson til å fortelle hemmeligheten. (Dommerne 16:15–17) Hun fortalte den videre til filisterne, som grep Samson og satte ham i fengsel. – Dommerne 16:18–21.

Hva kan vi lære av Dalila? Dalila er et advarende eksempel. Fordi hun var glad i penger, oppførte hun seg på en illojal og egoistisk måte og forrådte en av Jehova Guds tjenere.

Debora

Hvem var Debora? Hun var en profetinne som Israels Gud, Jehova, brukte for å gjøre sitt folk kjent med hva som var hans vilje. Gud brukte henne også for å hjelpe israelittene til å løse problemer seg imellom. – Dommerne 4:4, 5.

Hva gjorde hun? Profetinnen Debora støttet modig Guds folk. På Guds befaling tilkalte hun Barak for at han skulle lede en israelittisk hær mot de kanaaneerne som undertrykte dem. (Dommerne 4:6, 7) Da Barak ba Debora om å bli med ham, ble hun ikke redd, men var villig til å bli med. – Dommerne 4:8, 9.

Etter at Gud hadde gitt israelittene en avgjørende seier, skrev Debora i hvert fall en del av den sangen som hun og Barak sang om det som hadde skjedd. I denne sangen nevnte hun hvordan Jael, en annen modig kvinne, hadde bidratt til at kanaaneerne ble beseiret. – Dommerne, kapittel 5.

Hva kan vi lære av Debora? Debora var selvoppofrende og modig. Hun oppmuntret andre til å gjøre det som var rett i Guds øyne. Når de gjorde det, var hun raus med å rose dem for det de hadde gjort.

▸ Les mer om Debora i artikkelen «Jeg stod fram som en mor i Israel».

Ester

Hvem var Ester? Hun var en jødisk kvinne som ble valgt ut av perserkongen Ahasverus til å gifte seg med ham og bli hans dronning.

Hva gjorde hun? Dronning Ester brukte sin innflytelse for å forhindre at hennes eget folk ble offer for folkemord. Hun fikk vite at det var blitt sendt ut et offisielt påbud om at alle jøder i Perserriket skulle utryddes en bestemt dag. Det var Haman, som var førsteminister, som sto bak denne onde planen. (Ester 3:13–15; 4:1, 5) Med hjelp fra sin eldre fetter, Mordekai, og med fare for sitt eget liv avslørte Ester den onde planen for sin mann, kong Ahasverus. (Ester 4:10–16; 7:1–10) Ahasverus lot da Ester og Mordekai sende ut et nytt påbud, som ga jødene lov til å forsvare seg. Jødene vant en stor seier over fiendene sine. – Ester 8:5–11; 9:16, 17.

Hva kan vi lære av Ester? Dronning Ester var et enestående eksempel ved sitt mot, sin ydmykhet og sin beskjedenhet. (Salme 31:24; Filipperne 2:3) Hun kunne lett ha blitt stolt fordi hun var så vakker og var dronning, men hun var ydmyk og spurte andre om råd og hjelp. Når hun snakket med mannen sin, var hun taktfull og respektfull, men turte også å si det som det var. Og i en farlig tid for jødene sto hun modig fram og fortalte at hun selv var jøde.

▸ Les mer om Ester i artiklene «Hun stod fram for å støtte Guds folk» og «Hun handlet klokt, modig og uselvisk».

Eva

Hvem var Eva? Hun var den aller første kvinnen og er den første kvinnen som er omtalt i Bibelen.

Hva gjorde hun? Eva var ulydig mot en direkte befaling fra Gud. Både Eva og mannen hennes, Adam, ble skapt som fullkomne mennesker med en fri vilje og med evnen til å utvikle slike egenskaper som Gud har, for eksempel kjærlighet og visdom. (1. Mosebok 1:27) Eva visste at Gud hadde sagt til Adam at de kom til å dø hvis de spiste av et bestemt tre. Men hun ble lurt til å tro at hun ikke ville dø. Hun ble faktisk lurt til å tro at hun ville få et bedre liv hvis hun var ulydig mot Gud. Hun spiste derfor av frukten, og senere fikk hun også mannen sin til å spise av den. – 1. Mosebok 3:1–6; 1. Timoteus 2:14.

Hva kan vi lære av Eva? Eva er et advarende eksempel som viser hvor farlig det er å ikke avvise gale ønsker. På tvers av Guds tydelige befaling utviklet hun et veldig sterkt ønske om å ta noe som ikke tilhørte henne. – 1. Mosebok 3:6; 1. Johannes 2:16.

Hanna

Hvem var Hanna? Hun var gift med Elkana og var mor til Samuel, som ble en kjent profet i det gamle Israel. – 1. Samuelsbok 1:1, 2, 4–7.

Hva gjorde hun? I den tiden Hanna ikke fikk barn, vendte hun seg til Gud for å få trøst. Hannas mann hadde to koner. Hans andre kone, Peninna, fikk barn, mens Hanna var barnløs i lang tid etter at hun ble gift. Peninna gjorde narr av henne og prøvde å såre henne, men Hanna ba til Gud for å få trøst. Hun ga Gud et løfte og sa at hvis Gud ville gi henne en sønn, skulle hun gi gutten til ham ved å ordne med at gutten tjente ved tabernaklet, et flyttbart, stort telt som israelittene brukte i tilbedelsen. – 1. Samuelsbok 1:11.

Gud besvarte Hannas bønn, og hun fikk sønnen Samuel. Hanna holdt det løftet hun hadde gitt, og da Samuel fortsatt var en liten gutt, tok hun ham med seg til tabernaklet for at han skulle tjene der. (1. Samuelsbok 1:27, 28) År etter år laget hun en ny ermeløs overkledning som hun tok med til ham. Etter hvert velsignet Gud Hanna med fem barn til – tre sønner og to døtre. – 1. Samuelsbok 2:18–21.

Hva kan vi lære av Hanna? Det at Hanna ba inderlig, hjalp henne til å utholde prøvelser. Hennes takkebønn i 1. Samuelsbok 2:1–10 forteller mye om hennes sterke tro på Gud.

▸ Les mer om Hanna i artikkelen «Hun åpnet sitt hjerte for Gud i bønn».
▸ Les om hvorfor Gud tillot polygami blant sitt folk i gammel tid, i artikkelen «Godkjenner Gud polygami?»

Jael

Hvem var Jael? Hun var gift med Heber, en ikke-israelitt. Jael stilte seg modig på Guds folks side.

Hva gjorde hun? Jael handlet besluttsomt da den kanaaneiske hærføreren Sisera kom til den leiren hun bodde i. Sisera hadde tapt kampen mot Israel og trengte nå et sted der han kunne gjemme seg og hvile. Jael inviterte ham inn i teltet sitt. Mens han sov, drepte hun ham. – Dommerne 4:17–21.

Jaels handling var en oppfyllelse av en profeti som Debora hadde uttalt: «Jehova skal gi Sisera i en kvinnes hånd.» (Dommerne 4:9) På grunn av det Jael gjorde, ble hun lovprist som «den mest velsignede blant kvinner». – Dommerne 5:24.

Hva kan vi lære av Jael? Jael var handlekraftig og modig. Det hun opplevde, viser at Gud kan lede begivenhetene på en slik måte at profetier blir oppfylt.

Jesabel

Hvem var Jesabel? Hun var gift med Israel-kongen Akab. Hun var ikke israelitt og tilba ikke Jehova. I stedet tilba hun den kanaaneiske guden Baal.

Hva gjorde hun? Dronning Jesabel var dominerende, hensynsløs og voldelig. Hun fremmet Baal-dyrkelsen og den seksuelle umoralen som var en del av den religionen. I tillegg prøvde hun å utrydde tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova. – 1. Kongebok 18:4, 13; 19:1–3.

Jesabel tydde til løgn og mord for å oppnå det hun ville. (1. Kongebok 21:8–16) Som Gud hadde forutsagt, døde hun på en brutal måte og ble ikke gravlagt. – 1. Kongebok 21:23; 2. Kongebok 9:10, 32–37.

Hva kan vi lære av Jesabel? Jesabel er et advarende eksempel. Fordi hun fullstendig manglet moral og var villig til å gjøre hva som helst for å få viljen sin, forbindes navnet hennes den dag i dag med skamløs, umoralsk og hemningsløs oppførsel.

Kvinnen fra Sjulam

Hvem var kvinnen fra Sjulam? Hun var en vakker ung kvinne fra landsbygda og er hovedpersonen i den bibelboken som kalles Høysangen. Bibelen forteller ikke hva hun het.

Hva gjorde hun? Den unge kvinnen fra Sjulam var lojal mot den gjeteren hun elsket. (Høysangen 2:16) Men fordi hun var så vakker, ble den rike kong Salomo interessert i henne og prøvde å vinne hennes kjærlighet. (Høysangen 7:6) Selv om andre prøvde å overtale kvinnen fra Sjulam til å velge Salomo, ville hun ikke det. Hun elsket ham som bare var en gjeter, og var lojal mot ham. – Høysangen 3:5; 7:10; 8:6.

Hva kan vi lære av kvinnen fra Sjulam? Hun hadde et beskjedent syn på seg selv enda hun var så vakker og fikk så mye oppmerksomhet. Hun lot ikke press fra andre eller muligheten til å oppnå rikdom og berømmelse rokke ved den kjærligheten hun hadde til gjeteren. Hun hadde kontroll over følelsene sine og bevarte sin moralske renhet.

Lea

Hvem var Lea? Hun var patriarken Jakobs første kone. Lillesøsteren hennes, Rakel, var hans kone nummer to. – 1. Mosebok 29:20–29.

Hva gjorde hun? Lea ble mor til seks av Jakobs sønner. (Rut 4:11) Det var Rakel Jakob skulle gifte seg med, ikke Lea. Men faren til jentene, Laban, ordnet det slik at Lea tok Rakels plass. Da Jakob skjønte at han var blitt lurt til å gifte seg med Lea, konfronterte han Laban med det. Laban sto på sitt og sa at det ikke var vanlig at den yngste datteren giftet seg før den eldste. En uke senere giftet Jakob seg med Rakel. – 1. Mosebok 29:26–28.

Jakob elsket Rakel mer enn Lea. (1. Mosebok 29:30) Dette førte til sjalusi og til at Lea konkurrerte med søsteren om Jakobs kjærlighet og oppmerksomhet. Gud så hvilke følelser Lea slet med, og han velsignet henne med sju barn – seks sønner og én datter. – 1. Mosebok 29:31.

Hva kan vi lære av Lea? Lea støttet seg til Gud i bønn, og selv om familiesituasjonen var vanskelig, klarte hun å se hvordan Gud hjalp henne. (1. Mosebok 29:32–35; 30:20) Beretningen om livet hennes gir et realistisk bilde av problemene med polygami, en ordning som Gud tillot i en periode. Den ekteskapsordningen han godkjenner, er at en ektemann eller kone bare har én ektefelle. – Matteus 19:4–6.

▸ Les mer om Lea i artikkelen «Ulykkelige søstre som ‘bygde Israels hus’».
▸ Les om hvorfor Gud tillot polygami blant sitt folk i en periode, i artikkelen «Godkjenner Gud polygami?»

Lots kone

Hvem var Lots kone? Bibelen forteller ikke hva hun het. Men vi får vite at hun hadde to døtre, og at hun og familien hadde slått seg ned i byen Sodoma. – 1. Mosebok 19:1, 15.

Hva gjorde hun? Hun var ulydig mot en befaling fra Gud. Gud hadde bestemt seg for å ødelegge Sodoma og nabobyene på grunn av den grove seksuelle umoralen blant innbyggerne. På grunn av sin kjærlighet til den rettferdige Lot og familien hans sendte Gud to engler til Sodoma for at de skulle føre dem i sikkerhet. – 1. Mosebok 18:20; 19:1, 12, 13.

Englene sa til Lots familie at de måtte flykte fra området og ikke se seg tilbake, ellers ville de dø. (1. Mosebok 19:17) Men Lots kone «så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte». – 1. Mosebok 19:26.

Hva kan vi lære av Lots kone? Historien om henne viser hvor farlig det er å være altfor glad i materielle ting, for det kan få en person til å være ulydig mot Gud. Jesus nevnte henne som et advarende eksempel. «Tenk på Lots kone», sa han. – Lukas 17:32.

Maria (Jesu mor)

Hvem var Maria? Hun var en ung jødisk kvinne og var jomfru da hun fødte Guds sønn Jesus, som ble unnfanget ved et mirakel.

Hva gjorde hun? Maria gjorde ydmykt Guds vilje. Hun var forlovet med Josef da en engel viste seg for henne og fortalte at hun skulle bli gravid og føde Messias, som jødene så lenge hadde ventet på. (Lukas 1:26–33) Hun tok villig imot oppdraget. Etter at Jesus var født, fikk Maria og Josef fire sønner sammen og minst to døtre. Maria fortsatte altså ikke å være jomfru. (Matteus 13:55, 56) Selv om hun hadde fått et unikt privilegium, ønsket hun aldri å bli opphøyd over andre, og det ble hun heller ikke, verken mens Jesus utførte sin tjeneste, eller som medlem av den kristne menighet i det første århundre.

Hva kan vi lære av Maria? Maria var en trofast kvinne som villig påtok seg et stort ansvar. Hun kjente Skriftene veldig godt. Det ser ut til at hun siterte Skriftene omkring 20 ganger i den uttalelsen som står i Lukas 1:46–55.

▸ Les mer om Maria i artikkelen «Hva vi kan lære av Marias eksempel».

Maria (søster til Marta og Lasarus)

Hvem var Maria? Hun og broren hennes, Lasarus, og søsteren hennes, Marta, var gode venner av Jesus.

Hva gjorde hun? Maria viste flere ganger at hun verdsatte Jesus og forsto at han var Guds Sønn. Hun uttrykte tro på at Jesus kunne ha forhindret at broren hennes, Lasarus, døde, og hun var til stede da Jesus ga ham livet tilbake. Søsteren hennes, Marta, klaget på Maria den gangen Maria valgte å sitte og lytte til Jesus i stedet for å hjelpe til med alt som skulle stelles i stand. Men Jesus roste Maria for at hun prioriterte det åndelige. – Lukas 10:38–42.

En annen gang viste Maria eksepsjonell gavmildhet mot Jesus ved å helle «kostbar velluktende olje» over hodet og føttene hans. (Matteus 26:6, 7) Andre som var til stede, beskyldte Maria for å sløse. Men Jesus tok henne i forsvar og sa: «Overalt i hele verden hvor dette gode budskap [om Guds rike] blir forkynt, skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.» – Matteus 24:14; 26:8–13.

Hva kan vi lære av Maria? Maria bygde opp sterk tro. Hun satte tilbedelsen av Gud foran hverdagslige ting. Og hun æret Jesus på en ydmyk måte, også da hun kom med en gave som var verdt mye penger.

Maria Magdalena

Hvem var Maria Magdalena? Hun var en lojal disippel av Jesus.

Hva gjorde hun? Maria Magdalena var en av flere kvinner som reiste sammen med Jesus og disiplene hans. Hun brukte gavmildt av sine egne midler for å sørge for at de hadde det de trengte. (Lukas 8:1–3) Hun fulgte Jesus helt til slutten av hans tjeneste, og hun holdt seg i nærheten da han ble henrettet. Hun fikk det privilegiet å være en av de første som så Jesus etter at han ble oppreist til liv igjen. – Johannes 20:11–18.

Hva kan vi lære av Maria? Maria Magdalena støttet gavmildt Jesu tjeneste og fortsatte å være en engasjert disippel.

Marta

Hvem var Marta? Hun var søsteren til Lasarus og Maria, og de tre bodde i nærheten av Jerusalem i landsbyen Betania.

Hva gjorde hun? Marta var en nær venn av Jesus, som «var svært glad i Marta og søsteren hennes og Lasarus». (Johannes 11:5) Marta var veldig gjestfri. En gang Jesus var på besøk, valgte Maria å sette seg ned og lytte til Jesus, mens Marta var opptatt med alt som skulle stelles i stand. Marta ble irritert og klaget på at søsteren hennes ikke hjalp til. Jesus hjalp Marta på en vennlig måte til å få et riktig syn på hva som bør prioriteres. – Lukas 10:38–42.

Da Lasarus ble syk, sendte Marta og søsteren hennes bud etter Jesus, for de var sikre på at han kunne gjøre broren deres frisk. (Johannes 11:3, 21) Men Lasarus døde. Den samtalen Marta hadde med Jesus, viser hvor sterk tro hun hadde på Bibelens løfte om en oppstandelse og på at Jesus kunne gi broren hennes livet tilbake. – Johannes 11:20–27.

Hva kan vi lære av Marta? Marta var arbeidsom og glad for å vise gjestfrihet. Hun reagerte positivt på veiledning. Hun snakket åpent om følelsene sine og om troen sin.

▸ Les mer om Marta i artikkelen «Jeg har kommet til tro».

Mirjam

Hvem var Mirjam? Hun var søsteren til Moses og Aron. Hun er den første kvinnen i Bibelen som blir kalt profetinne.

Hva gjorde hun? Som profetinne ble hun brukt til å formidle budskaper fra Gud. Hun hadde en fremtredende posisjon i Israel og sang en seierssang sammen med mennene etter at Gud hadde utslettet den egyptiske hæren i Rødehavet. – 2. Mosebok 15:1, 20, 21.

En tid senere begynte Mirjam og Aron å kritisere Moses. Det var tydeligvis stolthet og misunnelse som lå bak. Gud lyttet, og han ga både Mirjam og Aron en streng irettesettelse. (4. Mosebok 12:1–9) Gud sørget så for at Mirjam ble angrepet av spedalskhet, sannsynligvis fordi det var hun som hadde satt i gang kritikken av Moses. Da Moses bønnfalt Gud om å gjøre Mirjam frisk, lot Gud henne bli det. Etter sju dager i karantene fikk hun lov til å komme inn i Israels leir igjen. – 4. Mosebok 12:10–15.

Bibelen antyder at Mirjam lærte av korrigeringen. Flere hundre år senere hentydet Gud til hennes unike privilegium da han ga israelittene denne påminnelsen: «Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.» – Mika 6:4.

Hva kan vi lære av Mirjam? Historien om Mirjam viser at Gud følger med på hva hans tjenere sier til hverandre og om hverandre. Vi lærer også at hvis vi ønsker å glede Gud, må vi unngå misunnelse og upassende stolthet – trekk som kan få oss til å si noe som ødelegger en annens gode navn og rykte.

Rahab

Hvem var Rahab? Hun var en prostituert som bodde i byen Jeriko i Kanaan. Hun ble en tilbeder av Jehova Gud.

Hva gjorde hun? Rahab gjemte to israelitter som hadde kommet for å spionere i landet. Hun gjorde det fordi hun hadde hørt om hvordan Israels Gud, Jehova, hadde utfridd sitt folk av Egypt og senere reddet dem da de ble angrepet av en stamme som ble kalt amoritter.

Rahab hjalp speiderne og bønnfalt dem om å la henne og familien hennes få overleve når israelittene kom for å ødelegge Jeriko. De gikk med på det, men på visse betingelser: Hun måtte ikke fortelle noen om oppdraget deres, hun og familien måtte holde seg inne i huset hennes når israelittene angrep, og hun måtte henge en skarlagenrød snor ut av vinduet, slik at de kunne se hvor hun bodde. Rahab fulgte alle instruksene, og hun og familien hennes overlevde da israelittene erobret Jeriko.

Rahab giftet seg senere med en israelitt og ble en av stammødrene til både kong David og Jesus Kristus. – Josva 2:1–24; 6:25; Matteus 1:5, 6, 16.

Hva kan vi lære av Rahab? Bibelen holder fram Rahab som et enestående eksempel når det gjelder tro. (Hebreerne 11:30, 31; Jakob 2:25) Historien om henne viser at Gud er både tilgivende og upartisk, og at han velsigner dem som stoler på ham, uansett hvilken bakgrunn de har.

▸ Les mer om Rahab i artikkelen «Hun ble ‘erklært rettferdig ved gjerninger’».

Rakel

Hvem var Rakel? Hun var en av døtrene til Laban og var patriarken Jakobs favorittkone.

Hva gjorde hun? Rakel giftet seg med Jakob og fikk to sønner, som ble noen av stamfedrene til Israels tolv stammer. Rakel møtte sin framtidige ektemann mens hun gjette sauene til faren sin. (1. Mosebok 29:9, 10) I motsetning til storesøsteren, Lea, var Rakel «svært tiltrekkende». – 1. Mosebok 29:17.

Jakob ble forelsket i Rakel og gikk med på å arbeide i sju år for å få gifte seg med henne. (1. Mosebok 29:18) Men Laban lurte Jakob til å gifte seg med Lea først, og etterpå lot han Jakob gifte seg med Rakel. – 1. Mosebok 29:25–27.

Jakob var mer glad i Rakel og de to sønnene hennes enn i Lea og de barna han hadde fått med henne. (1. Mosebok 37:3; 44:20, 27–29) Det førte til rivalisering mellom de to søstrene. – 1. Mosebok 29:30; 30:1, 15.

Hva kan vi lære av Rakel? Til tross for en vanskelig familiesituasjon ga ikke Rakel opp håpet om at Gud ville høre bønnene hennes. (1. Mosebok 30:22–24) Historien om henne viser hvor negativt polygami er for en familie, og hvor fornuftig Guds opprinnelige norm for ekteskapet er – at en mann bare skal ha én kone. – Matteus 19:4–6.

▸ Les mer om Rakel i artikkelen «Ulykkelige søstre som ‘bygde Israels hus’».
▸ Les om hvorfor Gud tillot polygami blant sitt folk i en periode, i artikkelen «Godkjenner Gud polygami?»

Rebekka

Hvem var Rebekka? Hun var gift med Isak og var mor til tvillingsønnene Jakob og Esau.

Hva gjorde hun? Rebekka gjorde Guds vilje, også når det var vanskelig. En gang hun dro opp vann fra en brønn, ba en mann henne om å få en slurk vann. Rebekka ga ham med en gang noe å drikke og tilbød seg å dra opp vann til mannens kameler. (1. Mosebok 24:15–20) Mannen var Abrahams tjener, og han hadde reist langt for å finne en kone til Isak, Abrahams sønn. (1. Mosebok 24:2–4) Han hadde også bedt til Gud om at han måtte la oppdraget hans lykkes. Da han så hvor arbeidsom og gjestfri Rebekka var, tok han det som et svar på bønnen og som et tegn på at det var henne Gud hadde valgt til Isak. – 1. Mosebok 24:10–14, 21, 27.

Da Rebekka fikk vite hvorfor tjeneren hadde kommet, sa hun at hun var villig til å bli med ham tilbake og gifte seg med Isak. (1. Mosebok 24:57–59) Med tiden fikk Rebekka tvillinggutter. Gud hadde latt henne få vite at den eldste gutten, Esau, skulle tjene den yngste, Jakob. (1. Mosebok 25:23) Da Isak hadde tenkt å gi Esau den velsignelsen som den førstefødte pleide å få, traff Rebekka noen tiltak for at Jakob skulle få velsignelsen i stedet, for hun visste hva som var Guds vilje i saken. – 1. Mosebok 27:1–17.

Hva kan vi lære av Rebekka? Rebekka var beskjeden, arbeidsom og gjestfri – egenskaper som gjorde henne til en god kone og mor og en verdifull tilbeder av den sanne Gud.

▸ Les mer om Rebekka i artikkelen «Jeg er villig til å dra».

Rut

Hvem var Rut? Hun var en moabittisk kvinne som forlot sine guder og sitt hjemland for å bli en tilbeder av Jehova i Israel.

Hva gjorde hun? Rut viste svigermoren sin, Noomi, stor kjærlighet. Noomi hadde flyttet til Moab sammen med mannen sin og de to sønnene deres fordi det var matmangel i Israel. Sønnene giftet seg senere med moabittiske kvinner – Rut og Orpa. Men etter en tid døde både mannen og sønnene til Noomi, og tre kvinner var blitt enker.

Noomi bestemte seg for å flytte tilbake til Israel, der tørken nå var over. Rut og Orpa valgte å bli med henne. Men Noomi ba dem dra tilbake til slektningene sine. Orpa gjorde det. (Rut 1:1–6, 15) Men Rut holdt seg lojalt til svigermoren sin. Hun var inderlig glad i Noomi og ønsket å tilbe Noomis Gud, Jehova. – Rut 1:16, 17; 2:11.

Fordi Rut var arbeidsom og en lojal svigerdatter, fikk hun snart godt ord på seg i Betlehem, hjembyen til Noomi. En rik jordeier som het Boas, ble imponert over Rut og sørget gavmildt for mat til henne og Noomi. (Rut 2:5–7, 20) Rut giftet seg senere med Boas og ble en av stammødrene til både kong David og Jesus Kristus. – Matteus 1:5, 6, 16.

Hva kan vi lære av Rut? Kjærligheten til Noomi og til Jehova fikk Rut til å forlate sitt hjemland og sin familie. Hun var selvoppofrende, lojal og villig til å arbeide hardt, og hun ga ikke opp selv om hun møtte motgang i livet.

▸ Les mer om Rut i artiklene «Dit du går, skal jeg gå» og «En prektig kvinne».

Sara

Hvem var Sara? Hun var gift med Abraham og var mor til Isak.

Hva gjorde hun? Sara forlot et komfortabelt liv i den velstående byen Ur fordi hun trodde på de løftene Gud hadde gitt mannen hennes, Abraham. Gud hadde sagt til Abraham at han skulle flytte fra Ur og dra til landet Kanaan. Gud lovte å velsigne ham og gjøre ham til en stor nasjon. (1. Mosebok 12:1–5) Sara kan ha vært i 60-årene på det tidspunktet. Fra da av levde Sara og mannen hennes som nomader og bodde i telt.

Selv om nomadelivet var forbundet med farer, støttet Sara Abraham, for hun visste at han fulgte instrukser fra Gud. (1. Mosebok 12:10, 15) Sara var barnløs i mange år, noe som var en stor sorg for henne. Men Gud hadde lovt å velsigne Abrahams etterkommere. (1. Mosebok 12:7; 13:15; 15:18; 16:1, 2, 15) Med tiden slo Gud fast at Sara skulle føde Abraham et barn. Og det gikk som Gud hadde sagt – hun ble gravid og fødte et barn, selv om hun var langt forbi den alderen da kvinner normalt kan få barn. Hun var 90 år, og mannen hennes var 100 år. (1. Mosebok 17:17; 21:2–5) De ga sønnen navnet Isak.

Hva kan vi lære av Sara? Saras eksempel lærer oss at vi kan stole på at Gud alltid vil oppfylle løftene sine, også de som virker helt umulige! (Hebreerne 11:11) Og hennes eksempel som god kone understreker hvor viktig det er å vise respekt i ekteskapet. – 1. Peter 3:5, 6.