Jordskjelv ... orkan ... terrorangrep ... skoleskyting. Disse ordene dukker altfor ofte opp i overskriftene. Det er selvfølgelig stor forskjell på å lese om en katastrofe og å oppleve en. Hva kan du gjøre før, under og etter en krisesituasjon for å øke sannsynligheten for å overleve?

ALLE kan rammes av en katastrofe. Det viktigste man kan gjøre for å øke sjansen for å overleve, er å være forberedt. Hvordan?

• Forbered deg mentalt. Vær innstilt på at det kan oppstå en katastrofe, og at du og familien din kan bli rammet av en. Det er for sent å forberede seg etter en katastrofe.

• Finn ut hva slags katastrofer som kan inntreffe der du bor. Vit hvor du kan søke tilflukt. Vurder om hjemmet ditt og området det ligger i, er et trygt sted å være. Fjern ting som kan utgjøre en brannfare. Pass på at du har nok røykvarslere, og bytt batteriene minst en gang i året.

• Ha nødutstyr. Du kan miste tilgang til strøm, vann, telefon og offentlig transport. Prøv å ha minst halvfull tank på bilen, og sørg for at du alltid har mat, vann og en nødbag hjemme. – Se rammen « Har du det du trenger?»

• Ha telefonnummeret til venner lett tilgjengelig, både til noen som bor i nærheten, og til noen som bor langt unna.

• Lag en evakueringsplan og øv på den. Gjør deg kjent med rømningsveiene der du bor, og der du jobber, og hvilke evakueringsplaner de har på skolen til barna dine. Avtal hvor familien din kan møtes – et sted i nærheten og et annet utenfor nabolaget. Det kan for eksempel være en skole eller et bibliotek. Myndighetene i noen land anbefaler at man øver på å gå ruten sammen som familie.

• Vær forberedt på å hjelpe andre, deriblant eldre og syke.

«Da brannen brøt ut, fikk folk faktisk ikke panikk – de somlet», forteller Joshua, som er sitert tidligere. «Noen slo av datamaskinen eller fylte vannflasken sin. En mann sa: ‘Kanskje vi bare skal vente.’» Men Joshua ropte: «Vi må komme oss ut  nå!» Først da skjønte folk alvoret. De fulgte etter ham ned trappene. «Hjelp dem som faller, og gå videre», ropte Joshua. «Vi skal klare oss alle sammen!»

• Brann. Hold deg nær gulvet, og skynd deg til nærmeste utgang. Røyk gjør det vanskelig å se, og de fleste som dør under en brann, dør fordi de puster inn røyk. Ikke ta med personlige eiendeler. Sekunder kan bety forskjellen på liv og død.

• Jordskjelv. Kryp under et solid møbel eller still deg inntil en bærevegg. Tenk på at det kan komme etterskjelv, og kom deg ut og bort fra bygninger så fort du kan. Det kan ta flere timer før hjelpemannskaper kommer fram, så prøv å redde andre hvis du kan.

• Tsunami. Hvis vannet plutselig trekker seg tilbake fra stranden, så skynd deg opp i høyden. Vær forberedt på flere og større bølger etter den første.

• Tornado eller orkan. Hold deg innendørs.

• Flom. Hold deg borte fra oversvømte bygninger. Unngå å vasse i eller kjøre gjennom vannet. Flomvann kan inneholde kloakk og skjule farer som vrakrester, åpne kummer og strømledninger.

• Visste du dette? Seksti centimeter dypt vann i bevegelse kan flytte en bil. De fleste dødsfall som skjer i forbindelse med flom, skjer fordi folk prøver å kjøre gjennom rennende flomvann.

• Hvis myndighetene beordrer evakuering, så dra med én gang! Fortell venner hvor du er, ellers risikerer de kanskje livet for å lete etter deg.

• Visste du dette? Det kan være lettere å komme igjennom med en tekstmelding enn å ringe.

• Hvis myndighetene ber folk om å bli hjemme, så hold deg innendørs. I tilfelle en biologisk ulykke, et kjemisk angrep, fare for radioaktivt nedfall, eller lignende, så hold deg inne, slå av ventilasjonsanlegg og tett gliper rundt dører og vinduer. Ved kjernefysiske angrep eller ulykker bør du gå til det laveste punktet i bygningen du er i, for å redusere faren for å bli utsatt for stråling. Følg med på lokale nyheter på tv eller radio. Hold deg innendørs til myndighetene sier at faren er over.

Her er noen forslag du kan følge for å beskytte deg mot smitte og andre farer:

• Bo hos venner, hvis mulig, istedenfor i leirer eller lignende.

• Hold stedet der du bor, rent.

• Bruk verneutstyr når du rydder opp i vrakrester. Bruk hansker, vernesko, hjelm og støvmaske hvis mulig. Vær obs på strømledninger og skjulte glør.

• Ha en så normal daglig rutine som mulig. Barna dine trenger å se at du er rolig og positiv. Gjør skolearbeid med dem, lek og fortsett med familiens åndelige aktiviteter. Ikke bruk for mye tid på å se nyheter fra katastrofen, og ikke la bekymringer eller frustrasjon gå ut over familien. Ta imot hjelp, og hjelp andre.

• Innse at katastrofer fører til materielle tap. Myndighetene og hjelpearbeidere fokuserer på å hjelpe mennesker til å overleve, ikke erstatte alt man har mistet. For å overleve trenger man rent vann, mat, klær og ly for vær og vind. – 1. Timoteus 6:7, 8.

• Vær oppmerksom på følelsesmessige traumer. Disse oppstår ofte etter at det første sjokket har lagt seg. Symptomene kan være angst, depresjon og humørsvingninger og vanskeligheter med å tenke, arbeide og sove. Snakk med gode venner.

Joshua overlevde brannen på arbeidsplassen, men det var mange som ikke gjorde det. Han fikk hjelp både fra eldste i menigheten sin og fra helsevesenet til å takle traumene. «De forsikret meg om at sorgen min var en naturlig del av bearbeidelsesprosessen, og at ting ville bli lettere», sier Joshua. «Etter seks måneder begynte marerittene å avta. Andre symptomer har vart lenger.»

En katastrofe kan føles veldig urettferdig, og det har fått noen til å gi Gud skylden for det som har skjedd. Og som Joshua er det mange som føler «overlevelsesskyld». Han sier: «Jeg lurer fortsatt på om jeg kunne reddet flere. Det gir meg trøst å vite at Gud snart skal rette opp i all urettferdighet på jorden. Før det skjer, setter jeg pris på hver ny dag jeg får, og jeg gjør det jeg kan for å ta vare på livet.» – Åpenbaringen 21:4, 5. *