Guds medarbeidere: Det greske ordet for «medarbeider», synergọs, står over ti ganger i De kristne greske skrifter, for det meste i de brevene Paulus skrev. Det blir brukt om dem som samarbeidet om å utbre det gode budskap. (Ro 16:9, 21; 2Kt 1:24; 8:23; Flp 2:25; 4:3; Kol 4:11; Flm 1, 24) Her fokuserer Paulus på at kristne tjenere har det store privilegiet å få være «Guds medarbeidere». (Se studienote til 1Kt 3:6.) Han kommer også inn på denne tanken i 2Kt 6:1, der han bruker et beslektet ord for «medarbeidere». – 2Kt 5:20; se studienote til Ro 16:3.

Som Guds medarbeidere: I 2Kt 5:20 sier Paulus om sitt arbeid at det er «som om Gud appellerer til mennesker gjennom oss». Det greske verbet som er oversatt med «appellerer» (parakalẹo) i det verset, brukes om det at mennesker samarbeider med Gud. Det samme verbet forekommer her i 2Kt 6:1 i uttrykket «ber vi dere ... inntrengende». Gud samarbeider altså med de sanne kristne, blant andre Paulus og medarbeiderne hans. – Se studienote til 1Kt 3:9.

ufortjente godhet: Se Ordforklaringer.

og overse hensikten med den: Det greske uttrykket som er oversatt med «og overse hensikten med den», inneholder et ord som bokstavelig betyr «tom». Ordet er også blitt gjengitt med «forgjeves; til ingen nytte». Sammenhengen viser at salvede kristne hadde fått Guds ufortjente godhet og det privilegiet å utføre «forsoningens tjeneste» ved å tjene som «ambassadører på vegne av Kristus». (2Kt 5:18–20) Hvis disse kristne lot være å utføre denne tjenesten og ikke anstrengte seg for å få Guds godkjennelse i løpet av den «tiden da det er mulig å bli godkjent», og på «frelsens dag», ville de overse hensikten med Guds ufortjente godhet. – 2Kt 6:2.

For han sier: «I en tid da det var mulig å bli godkjent, hørte jeg deg»: Paulus siterer fra profetien i Jes 49:8. Uttalelsen der ble tydeligvis rettet til Jesaja, som representerte nasjonen Israel og personifiserte nasjonen som en «tjener». (Jes 49:3) Dette var en profeti om gjenopprettelse som fikk sin første oppfyllelse da Israel ble utfridd fra Babylon. Men Jesaja sier at denne Jehovas «tjener» skulle bli gitt «som en pakt for folket» (Jes 49:8) og bli gjort «til et lys for nasjoner for at [Guds] frelse skal nå ut til jordens ender». (Jes 49:6) Det viser at dette er en messiansk profeti, det vil si at den også gjelder Kristus Jesus som Guds «tjener». (Sammenlign Jes 42:1–4, 6, 7 med Mt 12:18–21.) «Velviljens tid» var den tiden da Jehova ville svare og hjelpe sin tjener. Så mens Jesus levde som menneske på jorden, «bar han fram anmodninger og inderlige bønner ... til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt». (He 5:7–9; se også Lu 22:41–44; 23:46; Joh 12:27, 28; 17:1–5.) Dette var derfor «en frelsens dag» og «en tid da det var mulig å bli godkjent [eller: «en velviljens tid»]» for Guds egen Sønn, den forutsagte ‘tjeneren’. – Se også studienote til Lu 4:19.

Nå er den spesielle tiden da det er mulig å bli godkjent! Nå er frelsens dag!: Profetien i Jes 49:8, som Paulus siterer, er både en profeti om gjenopprettelse og en profeti om Messias. Profetien fikk en oppfyllelse på Jesus Kristus, men den måten Paulus anvender profetien på, viser at den også gjelder de kristne. Paulus ber dem inntrengende om at de «ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den». (2Kt 6:1) Fra og med pinsedagen i år 33 var disse kristne et åndelig Israel, «Guds Israel». (Ga 6:16) Men for at den «tid da det var mulig å bli godkjent», eller velviljens tid, skulle bli en «frelsens dag» for dem, måtte de vise seg verdige til Guds ufortjente godhet.

en tid da man kan bli godkjent av Jehova: Eller: «Jehovas tid [bokst.: «år»] for velvilje (godkjennelse)». Jesus siterer her fra Jes 61:1, 2. Lukas’ greske tekst sier her «år for godkjennelse», som er i tråd med Septuagintas gjengivelse av det hebraiske uttrykket «et år med velvilje fra». Jesus anvendte dette verset på seg selv og viste dermed at hans tjeneste markerte begynnelsen på denne ‘tiden’ (eller: dette ‘året’) da Jehova ønsket å vise velvilje mot mennesker og godkjenne dem. Jesus stoppet opplesningen før han kom til de neste ordene i Jesaja om Guds forholdsvis korte «dag med hevn», tydeligvis for å fokusere på den lengre ‘tiden da man kan bli godkjent’ av Gud hvis man vender seg til ham for å bli frelst. – Lu 19:9, 10; Joh 12:47.

tjenere: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) I Ro 15:8 blir ordet brukt om Jesus. (Se studienote.) I dette verset (1Kt 3:5) beskriver Paulus seg selv og Apollos som tjenere som hjalp korinterne til å bli troende. I likhet med alle døpte kristne utførte de en tjeneste som dreide seg om å dekke andre menneskers åndelige behov. – Lu 4:16–21.

tjenere: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) Her omtaler Paulus seg selv, Timoteus og alle salvede kristne som «tjenere for en ny pakt». (2Kt 1:1) De salvede er slike tjenere ved at de forkynner det gode budskap og underviser andre for å hjelpe dem til å komme inn i den nye pakt eller til å nyte godt av den. – Se studienote til Ro 11:13.

viser vi at vi er Guds tjenere: I sine brev til de kristne i Korint har Paulus allerede omtalt seg selv og medarbeiderne sine som «tjenere». (Se studienoter til 1Kt 3:5; 2Kt 3:6.) Noen av de mennene som var knyttet til menigheten i Korint, viste at de ikke var verdige til Guds ufortjente godhet. (2Kt 6:1, 3) Men Paulus og medarbeiderne hans viste «på alle måter» at de var Guds tjenere.

i høyre hånd og i venstre hånd: Det virker sannsynlig at Paulus her bruker et bilde som er basert på den måten en soldat brukte våpnene sine på. En soldat holdt vanligvis sverdet, et angrepsvåpen, i høyre hånd og skjoldet, som han brukte til å forsvare seg med, i venstre hånd. Paulus brukte slike rettferdighetens våpen, blant annet Guds ord, til å fremme sannhetens sak og forsvare den rene tilbedelse mot angrep. (2Kt 10:4, 5; Ef 6:16, 17; He 4:12) Til forskjell fra fiendene sine tydde ikke Paulus til slike ting som maktmisbruk, bedrag, baktalelse eller list for å nå sine mål. (2Kt 1:24; 10:9; 11:3, 13–15; 12:16, 17) Han gikk i stedet inn for å bare bruke metoder som var rettferdige i Guds øyne. (Se Ordforklaringer: «Rettferdighet».) Paulus ville at alle kristne tjenere skulle være utrustet med alt de trengte til sitt viktige arbeid.

døende: Eller: «slike som fortjener å dø». I løpet av sin tjeneste sto Paulus og medarbeiderne hans mange ganger ansikt til ansikt med døden. (Apg 14:19; 1Kt 15:30, 31; 2Kt 1:8; 4:11; 11:23–27) Likevel lever vi, kunne de konstatere. Til tross for alle de vanskelighetene og all den forfølgelsen de møtte, hadde de ikke mistet livet.

Vi har snakket fritt og åpent til dere: Eller: «Vi har åpnet munnen for å snakke til dere». Det greske uttrykket «munnen vår er blitt åpen for dere» er et idiom som betyr «å si det som det er».

Vår kjærlighet til dere er ikke begrenset: Eller: «Dere har ikke trangt om plass hos oss». Det greske ordet stenokhorẹomai, som brukes to ganger i dette verset, betyr bokstavelig «å plassere på et trangt sted». En ordbok sier dette om hva uttrykket betyr i forbindelse med de kristne i Korint: «De er ikke pakket bort på et trangt sted i Paulus’ kjærlighet.» Paulus sier i virkeligheten at det ikke er noen grense for den kjærligheten han føler for de kristne i Korint.

inderlige hengivenhet: Det greske ordet som er brukt her, splạgkhnon, sikter i bokstavelig forstand til kroppens indre organer. I Apg 1:18 er det gjengitt med «innvollene». I sammenhengen her (2Kt 6:12) sikter ordet til dype, intense følelser. Det er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

Gjør større plass i hjertet deres: Eller: «Åpne hjertet deres.» Det greske verbet som er brukt her, betyr bokstavelig «å gjøre bred; å gjøre større». (Mt 23:5) Paulus bruker ordet i overført betydning om det å vise varme følelser. En ordbok sier at uttrykket beskriver det å vise «sjenerøs og voksende kjærlighet».

Bli ikke spent i ujevnt åk: Denne illustrasjonen er basert på et prinsipp i jordbruket. En bonde plasserer ikke to dyr som har veldig forskjellig størrelse og styrke, under samme åk. Hvis han gjorde det, måtte det svakeste dyret kjempe for å holde tempoet, og det sterkeste dyret måtte bære en større byrde. Paulus hadde sannsynligvis 5Mo 22:10 i tankene, der Moseloven forbød israelittene å pløye med en okse og et esel under samme åk. Han brukte dette jordbruksprinsippet for å illustrere hvor skadelig det vil være åndelig sett hvis en kristen skulle bli forent med en som ikke er en del av den kristne menighet. Hvis en kristen for eksempel skulle gifte seg med en ikke-troende, ville de to bli spent i ujevnt åk. I åndelige spørsmål ville de ikke være forent i tanke og handling.

spent i ujevnt åk: Det greske ordet som er gjengitt med «spent i ujevnt åk» (heterozygẹo), forekommer bare her i De kristne greske skrifter og betyr bokstavelig «å bli spent i annerledes åk; å bli annerledes føyd sammen». Det beslektede verbet synzeugnymi er brukt i Mt 19:6 og Mr 10:9 i uttrykket «det som Gud har forent [eller: «forent i samme åk»]». Begge disse verbene er beslektet med det greske ordet for «åk», zygọs.

lovløshet: Uttrykket sikter ofte til det at man ignorerer Guds lover.

harmoni: Eller: «enighet». Det greske ordet som er brukt her, symfọnesis, betyr bokstavelig «samlyd». I bokstavelig forstand kan det sikte til samklangen, eller harmonien, mellom musikkinstrumenter. En ordbok sier at ordet betegner «det å ha felles interesser». Det underforståtte svaret på det første retoriske spørsmålet i dette verset er: «Selvfølgelig er det absolutt ingen harmoni, eller enighet, mellom Kristus og Satan.»

Belial: Denne betegnelsen, som forekommer bare her i De kristne greske skrifter, brukes om Satan. Greske håndskrifter bruker stavemåten Belịar, og dette gjenspeiles i noen bibeloversettelser. Men den greske betegnelsen svarer til det hebraiske ordet belijạʽal, som betyr «udugelig; verdiløs». Ordet brukes om tanker, ord og råd (5Mo 15:9, gjengitt med «onde»; Sl 101:3; Na 1:11, gjengitt med «ondskapsfulle») og om ‘forferdelige’ omstendigheter. (Sl 41:8) Som regel brukes det om udugelige menn av verste slag – for eksempel om menn som prøvde å få Jehovas folk til å tilbe andre guder. (5Mo 13:13) Ordet brukes også i mange andre vers om onde menn. (Dom 19:22–27; 20:13; 1Sa 25:17, 25; 2Sa 20:1; 22:5; 1Kg 21:10, 13) I det første århundre evt. ble Belial brukt som et beskrivende navn på Satan. Den syriske oversettelsen Peshitta sier «Satan» her i 2Kt 6:15. Paulus omtaler vanligvis Guds motstander som Satan (Ro 16:20; 2Kt 2:11), men han bruker også betegnelsene «Djevelen» (Ef 6:11; 1Ti 3:6), «den onde» (2Te 3:3) og «denne verdensordningens gud». – 2Kt 4:4.

hva har en troende til felles med en ikke-troende?: Eller: «hvilken del har en troende med en ikke-troende?» Det greske ordet merịs, som bokstavelig betyr «del», brukes på en lignende måte i Apg 8:21 i setningen: «Du har ikke noe med dette å gjøre.»

en troende: Eller: «en trofast person». Det greske ordet pistọs kan brukes om en som viser tillit til eller tro på noe eller noen, det vil si en troende person. Men det samme ordet kan også brukes om en som andre betrakter som pålitelig og trofast. Noen ganger, som i dette verset, kan det bety begge deler.

slik Gud har sagt: Ved å sitere eller hentyde til flere passasjer i De hebraiske skrifter viser Paulus at Gud alltid har hatt samme holdning til åndelig renhet. Her i vers 16 siterer Paulus fra 3Mo 26:11, 12 og Ese 37:27.

Gå derfor ut fra dem: I denne sammenhengen (2Kt 6:14 til 7:1) formaner Paulus de kristne i Korint til å ikke bli spent i ujevnt åk med ikke-troende og til å holde seg rene. Her i vers 17 siterer han fra Jes 52:11, en profetisk befaling til de jødene som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon i 537 fvt. Disse jødene bar med seg de hellige redskapene som kong Nebukadnesar hadde tatt fra templet i Jerusalem. De måtte holde seg rene, og det krevde noe mer enn en ytre, seremoniell renhet. Det krevde også at de hadde et rent hjerte og tok avstand fra all falsk gudsdyrkelse. På lignende måte måtte de kristne i Korint holde seg borte fra de urene templene hvor det ble praktisert falsk religion, og ta avstand fra all uren avgudsdyrkelse. De måtte «rense [seg] for alt som forurenser kropp og sinn». – 2Kt 7:1.

sier Jehova: I dette verset siterer Paulus flere deler av Jes 52:11, der sammenhengen tydelig viser at budskapet kommer fra Jehova Gud. (Jes 52:4, 5) Paulus knytter sitatene sammen ved å bruke et uttrykk som forekommer flere hundre ganger i Septuaginta som en oversettelse av de hebraiske uttrykkene for «sier Jehova» og «dette sier Jehova». Man finner eksempler på dette i Jes 1:11; 48:17; 49:18 (sitert i Ro 14:11); 52:4, 5. – Se Tillegg C3 innledning; 2Kt 6:17.

Da vil jeg ta imot dere: Dette uttrykket er etter alt å dømme et sitat basert på gjengivelsen av Ese 20:36, 41 i Septuaginta.

sier Jehova, Den Allmektige: De uttalelsene Paulus siterer i dette verset, er antagelig hentet fra 2Sa 7:14 og Jes 43:6. Uttrykket «sier Jehova, Den Allmektige» ser ut til å være et sitat fra Septuagintas gjengivelse av 2Sa 7:8, der den hebraiske grunnteksten sier: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier.» Paulus bruker sitater fra De hebraiske skrifter for å hjelpe de kristne til å forstå at de må holde seg borte fra falsk tilbedelse og det å gjøre bruk av livløse, kraftløse gudebilder. Ved å gjøre det kan de bli «sønner og døtre» av «Jehova, Den Allmektige». – Se Tillegg C1 og C2.

Den Allmektige: Det greske ordet Pantokrạtor, som her er oversatt med «Den Allmektige», kan også gjengis med «den som hersker over alt; den som har all makt». I denne sammenhengen prøver Paulus å hjelpe de kristne til å forstå at de må holde seg borte fra falsk tilbedelse og det å gjøre bruk av livløse, kraftløse gudebilder (2Kt 6:16) for at de skal kunne bli barn av «Den Allmektige». Dette er den første av ti forekomster av ordet for «Den Allmektige» i De kristne greske skrifter. De ni andre forekomstene er i Åpenbaringen. – Åp 1:8; 4:8; 11:17; 15:3; 16:7, 14; 19:6, 15; 21:22.