Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

U Ngu Nengen a Uwegh Ku Aôndo sha Akaa A A Lu Eren Ken Uma Wou la Kpa?

U Ngu Nengen a Uwegh Ku Aôndo sha Akaa A A Lu Eren Ken Uma Wou la Kpa?

“Uwegh ku TER ku lu a mbayev Nav.”—YES. 66:14.

ATSAM A A GBER YÔ, KA: 65, 26

1, 2. Ka mhen u nyi ior mbagenev ve lu a mi sha kwagh u Aôndo?

IOR kpishi hen ér kwagh gba Aôndo sha kwagh u ve eren la cuku tsô kpaa ga. Jighilii yô, mbagenev na jighjigh ér kwagh gba Aôndo sha akaa a a eren uumace la mayange ga. Ikyav i tesen yô, shighe u ijeverahumbe igen va ta sha tar u Philippines ken uwer u Novemba inyom i 2013, vihi akaa kpoghuloo la, tor u hen gar u vesen ugen kaa ér: “A shi nan kpa Aôndo ngu a vese ga.”

2 Ior mbagenev ka ve er kwagh inja er Aôndo ngu nengen a ve ga nahan. (Yes. 26:10, 11; 3 Yoh. 11) Mba inja er ior mba Paulu yange ôr kwagh ve ér, “kera doo ve u lumun Aôndo ga” la nahan. Ambaaior ne “iv a hanma inja i ifer man kwaghbo man hua u eren man kwaghvihin.”—Rom. 1:28, 29.

3. (a) Ka mbampin mba nyi nahan se fatyô u pinen ayol ase sha kwagh u Aôndo? (b) Ashighe kpishi Bibilo ka ia ter ishember i “uwegh” ku Yehova la nahan, ngi ôron kwagh u nyi?

3 Se di ye? Se kav ser Yehova nengen hanma kwagh u se eren cii; se mba er ior mba i ter kwagh ve sha heen ne nahan ga. Kpa se er nan ve se fa ser kwagh wase gba un ishima shi uwegh nagh ku sha a vese? Heela tseegh ga, se kpa se mba môm ken ior mba Yesu ôr kwagh ve ér “vea nenge a Aôndo” laa? (Mat. 5:8) Cii man se fa inja i kwagh ne yô, de se time nen sha kwagh u ior mba i er kwagh ve ken Bibilo, mba yange ve nenge a uwegh ku Aôndo sha kwagh ve kua mba ve nenge a mi ga la. Maa se hen er se fatyô u nengen a uwegh ku Yehova sha kwagh wase wang, sha ashe a ken jijingi yô. Se nguren timen sha kwagh ne yô, umbur wer ashighe kpishi Bibilo ka ia ôr kwagh u “uwegh” ku Aôndo yô, ngi ôron kwagh u tahav nav, mbu ka a er tom a mi u wasen mba civir un shi hemban mbahendan a na la.—Ôr Duteronomi 26:8.

VE NENGE A UWEGH KU AÔNDO SHA KWAGH VE GA

4. Mbaihyomov mba Mbaiserael yange ve venda u nengen er uwegh ku Aôndo lu sha ior nav sha ci u nyi?

4 Sha ayange a tsuaa la, ior lu a ian i nengen shi ungwan akaa a Aôndo er sha u wasen Mbaiserael la. Yehova yange war ior nav sha ikyev i Mbaigipiti sha ivande, shi hemba ator kposo kposo ityav sha ci ve. (Yos. 9:3, 9, 10) Shin er ator a a lu yande Yordan la cii ungwa shi nenge akaa a Aôndo er la nahan kpa, “ve kohol ayol a ve sha u nôngon ityav a Yosua man Iserael a ishima i môm.” (Yos. 9:1, 2) Shi shighe u ator ne hii ityav a ior mba Aôndo la je kpa, ve lu a ian i vea fatyô u kaven er uwegh ku Aôndo lu a Mbaiserael yô. Yehova yange kaa imo, nahan “iyange tile gigh gigh, uwer kpaa tile, zan zan ior mbara or iyev sha mbaihyomov vev.” (Yos. 10:13) Kpa Yehova “cighir [mbaihyomov mbara] asema ér ve̱ mough ityav a Iserael sha er ve̱ tim ve ci ca cii” yô. (Yos. 11:20) Ityav yange hemba mbaihyomov mba Mbaiserael sha ci u ve venda u kaven er lu Aôndo lu nôngon ityav sha ci u ior nav yô.

5. Iferor Tor Ahaba yange venda u nengen a nyi?

5 Shighe kar yô, iferor Tor Ahaba zua a ian i ma nenge a uwegh ku Aôndo sha akaa a a lu eren la yô. Eliya kaa a na ér: “Avure aa kera gba ga, ura kpaa ua kera nôô ken anyom ne ga, saa sha imo yam.” (1 Utor 17:1) Lu Yehova ôr mkaanem man sha ikyev i Eliya ye, kpa Ahaba venda u nengen a kwagh ne. Shighe kar yô, Ahaba nenge er Eliya er msen usu sen sha hia naagh ku lu nan la yô. Eliya maa pase er Yehova una bee a icegh la yô. A kaa a Ahaba ér: “Sen sha er ura ua yisa u ga yô.” (1 Utor 18:22-45) Ahaba nenge akaa ne cii, kpa lumun u kaven er lu Aôndo lu tesen tahav nav sha gbenda u vesen ga. Kwagh ne man akaa agen a se tim sha mi la tese se kwagh u injaa ne ér, gba kpee u se fa shighe u uwegh ku Yehova ku lu eren tom yô.

VE NENGE A UWEGH KU YEHOVA SHA AKAA A A LU EREN LA

6, 7. Lu nyi ior mbagenev sha ayange a Yoshua la kav wang-na?

6 Ior mbagenev yô, lu er ator a ifer a a se ter kwagh u a la nahan ga. Er mlu ve kaha a u ator ne ga nahan kpa, ve nenge er uwegh ku Aôndo lu sha akaa a a lu eren la yô. Ikyav i tesen yô, er akuraior agen kpishi mough ityav a Mbaiserael nahan kpa, Mbagibeon yô, gema ker bem a ve. Sha ci u nyi? Ve kaa ér: ‘Ikpan you i za va sha ci u iti i TER, Aôndo wou, gadia se ungwa gwa u icivir Na, man akaa a A er cii’ la. (Yos. 9:3, 9, 10) Yange ve er kwagh sha kwaghfan sha ci u ve kav er i lu Aôndo u mimi la a lu suen Mbaiserael yô.

7 Rahabi kpa yange kav er uwegh ku Aôndo lu sha akaa a a lu eren hen shighe na la yô. Yange ongo er Yehova a yem ior nav yô, a kaa a Mbaiserael mbauhar mba ve za mker la ér: “M fa TER na ne tar ne.” Shin er fa ér kwagh u vihin tsung una er un nahan kpa, a na jighjigh ér Yehova una fatyô u yiman un kua tsombor na.—Yos. 2:9-13; 4:23, 24.

8. Mbaiserael mbagenev yange ve nenge a uwegh ku Yehova sha akaa a a lu eren ve la nena?

8 Mbaiserael mbagenev yange ve nenge a uwegh ku Yehova sha msen u Eliya er ve usu sen sha la. Kpa iferor Tor Ahaba yô, nenge a mi ga. Zum u ve nenge usu sen sha hia naagh kura yô, ve ngor, ve kaa ér: “Ka TER A lu Aôndo ye.” (1 Utor 18:39) Yange ve lumun a akperan shio ér ka Yehova a lu Aôndo u mimi ye.

9. Se er nan ve se fatyô u nengen a Yehova man er uwegh nagh ku lu sha akaa a a lu eren nyian laa?

9 Akav a dedoo man a bo a se tim sha mi ne wase se u fan kwagh u a lu u nengen a Aôndo shin nengen a uwegh nagh sha akaa a a lu eren la yô. Aluer se fa Aôndo yô, se kpa se fatyô u nengen a uwegh nagh sha akaa a a lu eren la, sha ci u se mba nengen a aeren man ityom na a “ashe a asema a [ase].” (Ef. 1:18) Sha kpôô yô, se kpa se soo u lun er ior mba sha ayange a tsuaa man mba sha ayange ase ne, mba ve kav wang ér Yehova ngu a ior nav la. Nahan cii kpa, se mba a ikyav jighilii i i tese ér Aôndo ngu wasen ior sha ayange ne kpa?

IKYAV I I TESE ÉR AÔNDO NGU WASEN IOR NYIAN YÔ

10. Ka ikyav i nyi se lu a mi, i tesen ér Yehova ngu wasen ior nyiana? (Nenge foto u a lu sha mhii u ngeren ne la.)

10 Se mba a atôakyaa kpishi a tesen ér zan zan nyian kpa Yehova za hemen u wasen ior nav yô. Ashighe kpishi ka se ungwa er ior ve sen Yehova ér a wase ve, nahan a ongo msen ve yô. (Ps. 53:2) Shighe u anmgbian Allan lu pasen kwagh sha uya uya hen ancile ugen ken tar u Philippines la, a za zua a kwase ugen u hii u vaan yô. Allan kaa ér: “Kwase la yange nder pepe sha iyange la, er msen hen Yehova ér Mbashiada nav ve va hen a na. Shighe u lu gumkwase la, Mbashiada henen kwagh a na, kpa va eren nom, yemen ken ancile la yô, kera zua a ve ga. Er Yehova ungwa msen na ne fese yô, kwagh ne mgbegha un u eren ishima i Yehova je kera lu ashe tugh ga.” Ken ato u inyom i môm tseegh, a tsegha iyol na sha ci u Yehova.

U ngu nengen a ikyav i tesen ér Yehova ngu wasen ior nav nyian kpa? (Nenge ikyumhiange i sha 11-13 la)

11, 12. (a) Ka sha igbenda i nyi nahan Yehova a lu wasen ior nava? (b) Pase kwagh u kwase ugen u Aôndo yange wase un yô.

11 Mbacivir Yehova kpishi nenge a ikyav i tesen ér uwegh nagh ku sha a ve, shighe u a wase ve ve de aeren a yange ya tor ken a ve, er taav u man shin u man mcimbim ma bom shin nengen ufoto mba jimbagh la nahan. Mbagenev kaa ér yange ve nôngo acin imôngo ér vea de aeren ne sha tahav vev, kpa ve kanshio. Nahan kpa, yange mba keren iwasen hen Yehova yô, a na ve “agee a hemban la,” maa ve de aeren shon.—2 Kor. 4:7; Ps. 37:23, 24.

12 Yehova wase mbacivir un kpishi hemba mbamtaver vev. Ikyav i tesen yô, anmgbian u kwase ugen u i yer un ér Amy la, yange tagher a mbamtaver mbagenev shighe u i tindi un ér a za wase u maan Iyou i Tartor igen kua ya u mbamishen hen ancile ugen ken Ityeku i Pacific la. A kaa ér: “Se lu tsan hen hôtel u cuku ugen, shi hanma iyange yô, se kar sha ugodobi mba lun a mngerem poo, ve se yem ape se lu maan kwagh la ye.” Yange gba u una gema dondon aeren a ityôô a vande hoghor a mi ga yô. Shi ashighe kpishi usu u latriki shin mngerem kpa ma lu ga. Amy shi kaa ér: “Kwagh u hemban vihin mo cii je yô, kwagen la m zôhô a anmgbian u kwase ugen u lu eren tom vea vese yô. M kurun tom, m hidi hen ruum u hôtel wam yô, lum er kwagh hembam nahan. Maa m er msen hen Yehova tsung mer a wasem, shighe u i tôô usu la.” Mba va hidi a usu yô, Amy tôô Iyoukura igen i lu a ngeren u ôr kwagh u iniongo i mbabeen makeranta u Gileadi, u pase akaa a Amy lu nôngon a mi la yô. Akaa shon yô lu: aeren a ityôô igen, man isharen i hiden hen ya man u hoghor a ior mba hev. A kaa ér: “Lum vough er Yehova lu lamen a mo hen tugh mbura nahan. Kwagh ne taver mo ishima u zan hemen u eren tom u i nam la.”—Ps. 44:25, 26; Yes. 41:10, 13.

13. Ka nyi i ne ve se lu a vangertiôr ser Yehova ngu suen ior nav u ‘palegh Loho u Dedoo iyol shi timin u’ sha tindi?

13 Kwagh ugen u a tese wang ér uwegh ku Yehova ku eren akaa a ageegh yô, ka er a lu wasen Mbashiada nav u ‘palegh Loho u Dedoo iyol shi timin u’ sha tindi yô. (Fil. 1:7) Ugomoti mbagenev nôngo ér vea cir tom u ior mba Aôndo gbindigh gbindigh. Kpa ka sea hide sea nenge er hii ken inyom i 2000 la je, Mbashiada mba Yehova ve hembe ajir 268 sha mbaatejir mba vesen, ajir ne 24 cii i lu ken Atejir u Yuropa u̱ Nan Or Ian i Eren Kwagh sha Ishima i Nan la yô, kwagh ne a tese wang ér or môm kpa nana fatyô u yangen kwagh u uwegh ku Aôndo ku soo u eren la ga.—Yes. 54:17; Ôr Yesaia 59:1.

14. Se fatyô u nengen a uwegh ku Aôndo sha tom wase u pasen kwagh man mzough wase la nena?

14 Ka sha iwasen i Aôndo tseegh i lu eren tom u pasen loho u dedoo sha tar cii la ye. (Mat. 24:14; Aer. 1:8) Heela tseegh ga, mzough u anmgbianev u Mbashiada mba Yehova sha tar cii, u a lu hen atô u ior i tar ne ga la kpa ka kwagh ugen u a tese ér Aôndo ngu a ior nav yô. Ka nahan ve ior mba ken inya je kpa ka ve kaa ér: “Mimi je Aôndo ngu ken a ven” ye. (1 Kor. 14:25) Nahan kohol cii yô, se mba a atôakyaa kpishi a kaan ser Aôndo ngu eren akaa sha ci u ior nav. (Ôr Yesaia 66:14.) Nahan kpa, we iyol you di ye? U ngu nengen a uwegh ku Yehova sha akaa a a lu eren ken uma wou la kpa?

U NGU NENGEN A UWEGH KU YEHOVA SHA AKAA A A LU EREN KEN UMA WOU LA KPA?

15. Pase er ashighe agen se fatyô nengen a uwegh ku Yehova sha akaa a a lu eren ken uma wase la wang ga yô.

15 Ka akaa a nyi nahan alaghga a a na se fatyô u nengen a uwegh ku Aôndo sha akaa a ase ga? Alaghga mbamtaver mba uma vea na a tume se iyol. Shighe u kwagh a lu nahan yô, alaghga se kera ver ishima sha kwagh u Yehova a vande eren u wasen se la ga. Profeti Eliya je kpa, shighe u Torkwase Yesebel lu keren un a ku la, hungur Eliya er Aôndo vande wasen un yô. Bibilo kaa ér: “A lu tômon er ma un kpe.” (1 Utor 19:1-4) Lu u Eliya una er nyi ve a wase unu? Yange gba u una suur sha Yehova sha er una zua a ishimataver yô.—1 Utor 19:14-18.

16. Se nenge a Aôndo shighe u se lu tagher a mbamzeyol la nena?

16 Yobu kpa yange de mbamzeyol nav dan un tsung, nahan kera lu a mnenge u Yehova sha akaa ga. (Yobu 42:3-6) Er Yobu nahan, aluer se wa ikyo ga yô, se kpa mbamzeyol asev vea na se nenge ser Aôndo ngu wasen se ga. Se sôr zayol ne nena? Gba u se gbidye kwar sha kwagh u Ruamabera a er sha akaa a a lu eren ken uma wase la. Se nguren kaven igbenda i Yehova a lu wasen se la yô, se hemba nan jighjigh ser ngu kpôô kpôô. Maa se fatyô u ôron er Yobu nahan ser: “M ungwa agwa Wou sha m-ongo u ken ato; kpa hegen yô, ashe am nenge a We.”

Yehova ngu eren tom a we u wasen mbagenev u nengen a na kpa? (Nenge ikyumhiange i sha 17, 18 la)

17 Se nenge a uwegh ku Yehova sha akaa a a lu eren ken uma wase la nena? Nenge ase akav agen. Alaghga u nenge wer ka Yehova yange bugh gbenda u fa mimi ye. I lu nahan u za mkombo u Mbakristu, u za ungwa kwaghôron maa u kaa wer: “I na kwaghôron la sha ci wam gedee” vee? Shin alaghga Aôndo ungwa msen wou. Gayô alaghga yange u tsua u seer eren tom u pasen kwagh, nahan kpiligh we iyol er Yehova wase u hanma kwagh za doo doo yô. Shin i lu nahan u undu tom u uke sha ci u akaa a ken jijingi, maa u nenge a mkur u ityendezwa i Aôndo a er ér, ‘me kende u ga’ la sha a we vee? (Heb. 13:5) Aluer se mba a Yehova kangenaa yô, se fatyô u nengen a igbenda kpishi i a wase se yô.

17, 18. (a) Ka sha igbenda i nyi nahan se fatyô u fan ser Yehova ngu wasen se? (b) Ôr kwagh u a er, u tesen ér Yehova ngu wasen se nyian yô.

18 Anmgbian u kwase ugen ken tar u Kenya, u i yer un ér Sarah yô, kaa ér: “Yange m er msen sha ci u kwase ugen u m henen Bibilo a na, u m nenge mer kera soo u henen kwagh ga yô. M sôn Yehova sha u me fa aluer ka u m de u henen kwagh a na yô. M eren msen m been, m kaan mer ‘Amen’ yô, fese je telefon wam gba imo. Lu kwase u m henen Bibilo a na ne yilam ér un soo u zan mkombo vea mo ye! Kwagh ne kpiligh mo iyol!” Aluer u kenger zulee yô, u fatyô u nengen a igbenda i Aôndo a lu wasen we la. Anmgbian u kwase ugen ken veghertar u Ashia, u i yer un ér Rhonna yô, kaa ér: “Saa se hen tsembelee ve se fa er Yehova a wasen se ye. Aluer se er nahan yô, a doo se u fan er kwagh wase a gbe Yehova ishima yô!”

19. Ka nyi igen kpa i gbe u se er ve se lu môm ken mba vea fatyô u nengen a Aôndo laa?

19 Yesu kaa ér: “Saan mba ve lu asema wang la iyol, gadia vea nenge a Aôndo.” (Mat. 5:8) Se er nan ve se lu ‘asema wang-na’? Gba u se lu wang ken atô, shi se de nyityô ieren i bo cii. (Ôr 2 Mbakorinte 4:2.) Aluer se mba taver ken jijingi seer a seer shi se mba a ieren injaa yô, se lu môm ken mba vea fatyô u nengen a Aôndo la. Ngeren u dondon ne, una time sha kwagh u una wase se se hemba fan er Yehova a lu eren tom ken uma wase la, ka jighjigh wase u nan je la.