Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Kwagh u Una Wase U ve a Saan We Iyol hen Tiônnongo u He Yô

Kwagh u Una Wase U ve a Saan We Iyol hen Tiônnongo u He Yô

I LU nahan u mough u yem hen tiônnongo u he vee? Aluer kwagh ngu nahan yô, u lumun a kwagh u anmgbian ugen yange ôr yô, iti na ér Jean-Charles. A kaa ér: “Ka wea yem ken tiônnongo ugen yô, i lu zange u nengen sha akaa a ken tiônnongo shin nengen sha mbamgbe mba ken jijingi mba tsombor wou ga.” Ka i gba u mba ve mough ve yem ijiir igen la vea ker tom man ijiir i tsan man alaghga makeranta u mbayev vev vea nyôr yô. Shi alaghga mlu u ijiir la kpa una ndôhôr shin una tsee a hemba ape ve mough la, shi aeren a her man gbenda u pasen kwagh kpa ua kaha a hen ijiir ve i tse la.

Anmgbian ugen iti na ér Nicolas vea kwase na Céline, yange ve tagher a zayol ugen kposo a u ngun. Yange i tindi ve a washika ken branci u tar u France ér ve mough ve yem ken tiônnongo ugen. Ve kaa ér: “Yange saan se iyol sha hiihii la, kpa ishima va hingir u vihin se ker sha ci u gba u se yem se undu azende a ase. Sha hiihii la, se lu a ya ijende kôôsôô vea anmgbianev mba ken tiônnongo wase u he la ga.” a Er ka i taver u moughon yemen ken tiônnongo u he nahan kpa, u er nan ve a saan we iyol ken tiônnongo wou u he la shi u za hemen u eren akaa ken tiônnongo? Ka nyi mbagenev vea er u wasen we? Man ka sha igbenda i nyi nahan alaghga u taver mbagenev asema shi we kpa u zua a ishimataver ken tiônnongo wou u he laa?

AKAAWAN A INYIIN A AA WASE U HEN IJIIR I HE YÔ

Suur sha Yehova

1. Suur sha Yehova. (Ps. 37:5) Anmgbian u kwase ugen ken tar u Japan, iti na ér Kazumi. Yange mough hen tiônnongo u tsa her je kuma anyom 20 yô, yem ijiir igen i i musan nom na sha tom ér a yem her yô. Kazumi yange “wa TER gbenda [na] sha ikyev” nena? A kaa ér: “Yange m ôr Yehova kwa kimbir kimbir er cier mo iyol shi huan mo shi ishima nyian mo yô. Man hanma kwa u yange mea er nahan cii yô, Yehova a nam agee a kwagh a gbem a mi la.”

U er nan ve u seer suur sha Yehova? Er ka i gba u imendenegh kia zuan a mngerem kua mnzeram ma dedoo ve kia vese nahan, se kpa gba u se zuan a mngerem kua mnzeram ma sha injakwagh sha er jighjigh wase una vese yô. Nicolas u se vande teren kwagh na la kaa ér, ka una henen sha kwagh u nomso mba yange ve de akaa kar ve sha u eren ishima i Aôndo, er Aberaham man Yesu kua Paulu nahan yô, kwagh la a wase un u seer lun a vangertiôr ér Yehova una sue un. Aluer u ngu henen Bibilo sha tseeneke wou hanma shighe yô, kwagh la una wase u u wan ishima shighe u mlu wou a gem yô, shi u fa akaa a u fatyô u eren sha u taver mbagenev ken tiônnongo wou u he la ishima yô.

De tôôn tiônnongo wou u he karen sha u tse la ga

2. De tôôn tiônnongo wou u he karen sha u tse la ga. (Orpa. 7:10) Anmgbian ugen iti na ér Jules, yange gba u una hen aeren a ityôô agen shighe u mough ken tar u Benin yem ken tar u Amerika yô. A kaa ér: “Yange m hen mer gba u me ôr hanma or u m zough a nan cii kwagh wam.” Kpa er mba hen ijiir la eren nahan ga yô, Jules maa hii u lun paleghaa a mba hen tiônnongo la. Yange va fan anmgbianev mba nomso man mba kasev mbara tsembelee yô, gema mnenge na la. A kaa ér: “Hegen m mase kaven mer, hanma ijiir i se lu sha tar cii yô, uumace mba kwagh môm. Ka gbenda u ve lamen shi ve eren kwagh la tseegh u kaha ye. U ngohol ior er ve lu la, ka kwagh u hange hange.” Sha nahan yô, de tôôn tiônnongo wou u he karen sha u tse la ga. Man ka kwagh u anmgbian u kwase ugen u a lu pania yô, a ôr je la, iti na ér Anne-Lise. A kaa ér: “M undu ijiir yam sha ci u m soo mer me hen akaa a he, ka sha u veren ishima mer akaa a hen ijiir yam i he la a lu vough er a hen ijiir yam i tse la ga.”

Gba u mbatamen kpa vea palegh u tôôn tiônnongo ve u he karen sha u tse la. Aluer gbenda u i eren kwagh hen tiônnongo wou u he kaha a gbenda u yange ne eren hen tiônnongo u tse la maa tese ér ka kwaghbo ga. Nahan aluer u seer fan gbenda u i eren kwagh hen ijiir you i he la cii ve u due a mhen sha kwagh yô, a hemba doon. (Orpa. 3:1, 7b) Shi hemba doon u u tesen anmgbianev mbara sha ieren you i dedoo a u kighir ve wer ve eren kwagh er we nahan la.—2 Kor. 1:24.

Eren tom ken tiônnongo wou u he la kpoghuloo

3. Eren tom ken tiônnongo wou u he la kpoghuloo. (Fil. 1:27) Shin er ka i lu tom shi i tôô shighe u yemen hen ijiir igen nahan kpa, gba hange hange u u hii u zan mbamkombo hen tiônnongo wou u he la shi u nôngo u zaan ishigh a ishigh. Sha ci u gba u anmgbianev ou mba nomso man mba kasev mba hen tiônnongo wou u he la vea nengen a we fele fele sha er vea fatyô u lun kôôsôô a we shi wasen we yô. Anmgbian u kwase ugen iti na ér Lucinda, yange mough vea ônov nav mba kasev uhar ve yem hen zege geri ugen ken tar u South Africa. A kaa ér: “Azende a am yange wam kwagh ér mo m hemba veren ishima u lun kôôsôô vea anmgbianev mba hen tiônnongo wam u he la, sha u duen kwaghpasen shi nan ikyaa ken mbamkombo. Shi yange se kaa a anmgbianev mbara ser vea fatyô u va kumban hen ya wase eren mkombo u duen kwaghpasen.”

Aluer u ngu eren tom vea anmgbianev mba nomso man mba kasev ken tiônnongo wou u he a “ishima i môm” yô, “jighjigh u ne ne loho u dedoo” la una seer taver. Yange mbatamen taver anmgbian u kwase Anne-Lise u se vande teren kwagh na la ishima ér a duen kwaghpasen vea hanma or ken tiônnongo na u he la. Nahan lu nyi due kere? A kaa ér: “Fese je yange m kaa mer ka gbenda u doon u me seer lun kôôsôô vea anmgbianev mba hen tiônnongo wam u he la je la.” Shi aluer u ngu nan iyol you u wasen tom u sôron shi nengen sha Iyou i Tartor yô, anmgbianev mbara vea nenge ér we u fa wer ka tiônnongo wou je la. Er u lu nôngon eren akaa ken tiônnongo wou u he la, kwagh la una na anmgbianev mba nomso man mba kasev mbara vea ngôôr hoghor a we ga shi we kpa u nenge wer ne mba tsombor môm.

Kôr azende a he

4. Kôr azende a he. (2 Kor. 6:11-13) Mbagenev ka vea fa ér u wa ve ikyo yô, i taver we u yan ijende a ve ga. Nahan vaan mbamkombo tsuaa, shi shighe u i dugh mkombo kpa de yemen fele ga, sha er u lu a shighe u lamen vea ior yô. Nôngo fa ati a anmgbianev. Aluer u ngu umbur ati a mbagenev shi u ngu lun a ve sar sar shi eren kwagh a ior dedoo yô, kwagh la una na ior vea soo kwagh wou man alaghga ne hingir azende je kpaa.

De nôngon wer u er kwagh er anmgbianev vea soo kwagh wou ga, kpa eren kwagh er u vanden eren nahan sha er vea fa or u u lu jim jim yô. Er kwagh u Lucinda kpa yange er ne, a kaa ér: “Se mba a azende hegen sha ci u yange se hii lôhôn ve hen ya wase.”

“NGOHOL NEN MBAGENEV”

Ior mbagenev ka vea za mkombo man vea nenge a ior mbahev nahan i cier ve iyol. Nahan u er nan ve a kera cier mbahev mba ve ve mkombo hen tiônnongo wou iyol ga? Apostoli Paulu yange wa se kwagh ér, “ngohol nen mbagenev, vough er Kristu kpa a ngohol ne nahan.” (Rom. 15:7) Mbatamen ka vea dondon ikyav i Kristu yô, ve wase mbahev mba ve ve ken tiônnongo ve la u fan ér i ngohol ve. (Nenge ngeren u kiriki u a lu a itinekwagh ér “ Kwagh u Una Wase Mba Ve Yem hen Ijiir Igen Yô” la.) Nahan kpa hanma or ken tiônnongo kua mbayev je kpaa, mba a ian i yan ijende a mbagenev.

U ngohol mbagenev la wa u lôhôn ve hen ya wou kua u nan ve iwasen ashighe agen. Ikyav i tesen yô, anmgbian u kwase ugen yange na shighe na u tesen anmgbian u kwase ugen u sember van hen tiônnongo ve yô ajiir ken geri kua er una nyôron kwaghhendan yô. Kwagh ne yange doo anmgbian u kwase u sember van la kpishi shi wase un u hoghor a ijiir shon kpaa.

IAN I SEER VESEN

Ahungwa ka una vesen yô, a ov iyol acin imôngo cii ve a va mase hiin u purugh ye. Kape we kpa i doo u u er kwagh shighe u u yem ken tiônnongo u he je la. Gba u ishima ia nyian we sha kwagh môm môm ga, sha er u er akaa ken mcivir u Yehova yô. Nicolas man Céline mba se vande ôron kwagh ve la kaa ér: “U moughon yemen ijiir igen la ka gbenda u dedoo u tsaase iyol you. Ka i gba u se gema akaa agen ken uma wase shin se nôngo se lu a aeren agen ve se hoghor a ior mbahev kua ajiir a he a se yem her la ye.” Jean-Charles u se vande ôron kwagh na ken mhii u ngeren ne la ôr er kwagh ne yange wase tsombor na yô, a kaa ér: “Er se yem ken tiônnongo ugen yô, kwagh la wase mbayev asev u seer lun kôôsôô a Yehova. Iwer yange ngi kar kpuaa yô, wan wase u kwase hii u eren asaimenti ken mkombo u ken atô u kasua la, shi wan wase u nomso di hingir orpasenkwagh u nan lu a er batisema ga yô.”

Kpa aluer mlu wou na u ian i yemen hen ijiir igen, er u zan ape kwagh a hembe gban sha mbapasenkwagh nahan ga di ye? Aluer ka u u fatyô u eren nahan ga kpa, dondo mbamhen mba i due a mi ken ngeren ne la hen tiônnongo u u lu her hegen la. Suur sha Yehova shi eren tom ken tiônnongo wou kpoghuloo shi eren tom vea mbagenev ken kwaghpasen shi kôr azende a he gayô seer taver ijende i u ye vea mbagenev la. Shin u fatyô u nan iyol you u wasen mbahev shin mba ve lu ken ibanave la. Dooshima ka ieren i i fe Mbakristu mba mimi a mi yô, nahan ka sea wasen mbagenev yô kwagh la a na ve lu a Yehova kangenaa. (Yoh. 13:35) Lu a vangertiôr wer “iniav mbin nahan doo Aôndo tsung je.”—Heb. 13:16.

Shin er mbamtaver ve lu nahan kpa, saan Mbakristu mbagenev kpishi mba ve yem sha a atôônanongo agen la iyol, man we kpa kwagh wou a fatyô u lun nahan! Anne-Lise kaa ér: “Er m yem hen tiônnongo u he yô, kwagh la wasem u bughun ishima yam gbangelaa.” Kazumi di nenge hegen ér ka wea mough wea yem hen ijiir igen yô, “u nenge er Yehova a wase u sha igbenda i a vande wasen we ga yô.” Man Jules di nenge kwagh la nena? A kaa ér: “Azende am na yô, ka huan mo ga kpa ka i lum er m ngu ka hen ijiir yam her nahan. Hegen a taver mo u undun tiônnongo wam u he ne sha ci u anmgbianev mba ker mbara ve hingir mo er ka tsombor nahan.”

a Wea soo u seer fan kwagh u una wase u u wan ishima hen ijiir i he yô, nenge ngeren u a lu a itinekwagh ér “Coping With Homesickness in God’s Service,” la ken Iyoukura i Mei 15, 1994 la.