Havsuler er store sjøfugler som stuper ned mot havoverflaten med en hastighet på opptil 190 kilometer i timen. Når en havsule treffer vannet, utsettes den for et støt som kan være 20 ganger sterkere enn tyngdekraften. Hvordan klarer havsulene å overleve slike imponerende dykk og gjøre dem igjen og igjen?

 Tenk over dette: Før havsulen treffer vannet, strekker den vingene bak kroppen så den blir som en strømlinjeformet pil. Den trekker også en beskyttende hinne over øynene og fyller organer i halsen og brystet med luft, slik at de fungerer som kollisjonsputer som tar av for det kraftige støtet.

 Når havsulen bryter havoverflaten, har nebbet, hodet og halsen kjegleform. Denne formen gjør at kraften fra støtet blir jevnt fordelt på havsulens robuste halsmuskler. Og på et øyeblikk tilpasser havsulen øynene til å se under vann.

 Hvor dypt kan havsulen dykke? Med den farten fuglen har når den treffer overflaten, kan den komme ned på nesten 11 meters dyp, men den kan gå enda dypere ved å slå med de halvt sammenfoldede vingene og sparke med svømmeføttene. Man har faktisk observert havsuler dykke ned til mer enn 25 meters dyp. Når havsulen er ferdig med å dykke, stiger den uanstrengt opp til havoverflaten, klar til å fly igjen.

 Se havsuler stupdykke

 Forskere har konstruert roboter som skal etterligne havsulens egenskaper, i håp om at disse skal kunne hjelpe til under lete- og redningsaksjoner. Målet er at robotene skal klare å fly, dykke ned i vannet og så komme seg opp i luften igjen. Men da man testet noen av de første modellene, ble en av robotene ødelagt flere ganger fordi den traff vannet med for stor kraft. Dette fikk forskerne til å konkludere med at prototypen «ikke var særlig god til å stupdykke sammenlignet med havsulen».

 Hva mener du? Er havsulens evne til å stupdykke blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?