Les om det som skjedde med Karina, og tenk deg at du opplevde det samme. Hva ville du ha gjort i hennes situasjon?

 Karina: «Jeg kjørte for fort på vei til skolen, og en politimann stoppet meg og gav meg en bot. Jeg ble helt satt ut! Jeg fortalte det til mamma, og hun sa at jeg måtte si det til pappa – noe jeg ikke hadde lyst til.»

  Hva ville du ha gjort?

1.  Alternativ A: Ikke si noen ting og håpe at pappa aldri får vite om det.

2.  Alternativ B: Fortelle pappa nøyaktig hva som skjedde.

 Det kan kanskje være fristende å velge alternativ A. Det kan jo være at moren din bare regner med at du går til faren din og forteller alt. Men det er gode grunner for at du bør innrømme feilene dine – enten det gjelder en trafikkbot eller noe annet.

1.  1. Fordi det er det riktige å gjøre. Bibelen sier om den normen som de kristne bør følge: «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» – Hebreerne 13:18.

    «Jeg har virkelig jobbet med det å være ærlig og ta ansvar for mine egne handlinger – og å innrømme en feil med én gang.» – Alexis.

2.  2. Fordi det er lettere å tilgi en som innrømmer sine feil. Bibelen sier: «Den som dekker over sine overtredelser, kommer ikke til å ha framgang, men den som bekjenner dem og forlater dem, skal bli vist barmhjertighet.» – Ordspråkene 28:13.

    «Det krever mot å innrømme en feil, men det er sånn man oppnår andres tillit. Folk forstår at man er ærlig. Når man innrømmer en feil, gjør man noe negativt om til noe positivt.» – Richard.

3.  3. Mest av alt fordi Jehova Gud setter pris på det. Bibelen sier: «Den som går krokveier, er en vederstyggelighet for Jehova, men de rettskafne har Hans fortrolige vennskap.» – Ordspråkene 3:32.

    «Etter at jeg hadde gjort en alvorlig feil, begynte jeg å forstå at jeg måtte stå fram og innrømme det. Jehova kunne umulig velsigne meg hvis jeg ikke gjorde ting på hans måte.» – Rachel.

 Så hvordan taklet Karina den feilen hun hadde gjort? Hun prøvde å holde fartsboten hemmelig for faren. Men hun klarte ikke å skjule den for alltid. Karina sier: «Cirka et år senere så pappa over forsikringspapirene våre, og da oppdaget han at det var oppført en fartsbot i mitt navn. Alt ble så dumt – og mamma ble sint fordi jeg ikke hadde gjort som hun hadde sagt.»

 Hva vi kan lære: Karina sier: «Hvis man prøver å skjule feil man har gjort, gjør det bare saken verre. Man får svi for det senere!»

 Alle gjør feil. (Romerne 3:23; 1. Johannes 1:8) Og som vi har sett, kreves det ydmykhet og modenhet å innrømme dem – og å gjøre det med én gang.

 Det neste skrittet er å lære av feilene. Dette er en mulighet som noen ungdommer dessverre ikke bruker. De kjenner seg kanskje igjen i det en tenåring som heter Priscilla, sier om hvordan hun følte det før: «Når jeg hadde gjort en feil, ble jeg ofte forferdelig skuffet. Jeg hadde lave tanker om meg selv, så feilene mine føltes som en kjempetung byrde som jeg ikke klarte å bære. Jeg ble fortvilet og følte meg som et håpløst tilfelle.»

 Føler du det sånn noen ganger? Husk i så fall dette: Å tenke for mye på tidligere feil er som å bare se i bakspeilet mens man kjører bil. Hvis man tenker for mye på tidligere feil, vil man bare føle seg verdiløs og ikke ha styrke til å takle de utfordringene som måtte komme.

 Kanskje du heller kan prøve å få et mer likevektig syn.

 «Se tilbake på feilene dine og lær av dem, sånn at du ikke gjentar dem. Men ikke tenk så mye på dem at de gjør deg motløs.» – Elliot.

 «Jeg prøver å se på feilene mine som noe jeg kan lære av. Hver gang henter jeg ut noe som kan hjelpe meg til å bli et bedre menneske og å takle situasjonen annerledes neste gang. Det er uansett bedre å ha en sånn innstilling, for det kan man vokse på.» – Vera.