Ja, Djevelen er en virkelig person. Han er «verdens hersker», en åndeskapning som ble ond og gjorde opprør mot Gud. (Johannes 14:30; Efeserne 6:11, 12) Bibelen viser hva slags personlighet Djevelen har, ved å bruke disse navnene og betegnelsene:

•   Satan, som betyr «motstander». – Job 1:6.

•   Djevelen, som betyr «baktaler». – Åpenbaringen 12:9.

•   Slangen, som i Bibelen blir brukt som et synonym for «bedrager». – 2. Korinter 11:3.

•   Fristeren. – Matteus 4:3.

•   Løgner. – Johannes 8:44.

Ikke bare det onde i oss

 Noen ser på Satan Djevelen bare som det onde i oss. Men Bibelen gjengir en samtale mellom Gud og Satan. Gud er fullkommen, så han kan ikke ha snakket med en ond del av seg selv. (5. Mosebok 32:4; Job 2:1–6) Satan fristet dessuten Jesus, som er syndfri. (Matteus 4:8–10; 1. Johannes 3:5) Bibelen viser altså at Djevelen er en virkelig person og ikke bare et symbol på det onde.

 Bør det overraske oss at mange ikke tror at Djevelen finnes? Nei, for Bibelen sier at Satan benytter seg av bedrag for å nå sine mål. (2. Tessaloniker 2:9, 10) Et av hans beste knep har vært å gjøre mange mennesker blinde for hans eksistens. – 2. Korinter 4:4.

  Myte: Lucifer er et annet navn på Djevelen.

 Fakta: Det hebraiske ordet som i noen bibeloversettelser er gjengitt med «Lucifer», betyr «skinnende». (Jesaja 14:12) Sammenhengen viser at ordet brukes for å beskrive det babylonske dynastiet (kongeslekten) som Gud skulle ydmyke fordi det var så hovmodig. (Jesaja 14:4, 13–20) Uttrykket «skinnende» ble brukt for å håne det babylonske dynastiet etter at det hadde falt.

  Myte: Gud bruker Satan for å teste mennesker.

 Fakta: Djevelen er Guds fiende, ikke hans tjener. Satan Djevelen motarbeider og kommer med falske anklager mot mennesker som tjener Gud. – 1. Peter 5:8; Åpenbaringen 12:10.