Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

HVORDAN BIDRAGENE DINE BLIR BRUKT

Religionsfriheten blir forsvart i urbefolkningssamfunn

Religionsfriheten blir forsvart i urbefolkningssamfunn

1. MAI 2021

 I Latin-Amerika bor det flere hundre millioner mennesker, og millioner av dem tilhører urbefolkningsgrupper som har sine egne språk og skikker. Mange som tilhører disse gruppene, er våre åndelige brødre og søstre, og de er veldig glad i kulturarven sin. For at folk skal bli kjent med Bibelens sannhet, oversettes Jehovas vitners publikasjoner til over 130 urbefolkningsspråk som snakkes i Latin-Amerika. a Men noen av våre brødre og søstre har møtt motstand fordi de har valgt å tjene Jehova, og fordi de ikke vil delta i ubibelske skikker som er vanlige i lokalsamfunnet. Hvordan blir de bidragene som blir gitt til vårt verdensomfattende arbeid, brukt for å hjelpe dem?

Hjulpet til å flytte hjem igjen

 Våre brødre og søstre i et huichol-samfunn i fjellene i delstaten Jalisco i Mexico nektet på en respektfull måte å delta i religiøse skikker som var i strid med deres samvittighet. b Men dette gjorde at noen i lokalsamfunnet ble sinte. Den 4. desember 2017 ble en gruppe Jehovas vitner og flere andre som var sammen med dem, angrepet av en voldelig pøbelflokk. Pøblene drev dem bort fra hjemmene deres, ødela husene deres og andre ting de eide, og truet med å drepe dem som prøvde å komme tilbake.

 Jehovas vitner i byer i nærheten dekket brødrenes og søstrenes umiddelbare behov. Men hva kunne gjøres for at de skulle kunne flytte hjem igjen? «Vi hadde ikke råd til advokat», sier en bror som heter Agustín, «og vi visste ikke hvor vi skulle gå for å få juridisk hjelp.»

 Ettersom det var brødrenes religionsfrihet som var truet, tok det mellomamerikanske avdelingskontoret straks grep. Først henvendte avdelingskontoret seg til lokale myndighetspersoner for å få dem til å etterforske disse kriminelle handlingene. Koordinatorenes utvalg i Jehovas vitners styrende råd ga så avdelingskontoret tillatelse til å samarbeide med den juridiske avdelingen ved hovedkontoret og til å gå rettens vei på vegne av våre brødre og søstre i huichol-samfunnet. Saken kom etter hvert opp for Mexicos høyesterett, landets øverste domstol.

 Et internasjonalt team av advokater utarbeidet et innlegg der de på en klar og tydelig måte forklarte at akkurat som andre må respektere kulturen til urbefolkningssamfunn, så må samfunnene selv respektere og beskytte frihetene til alle sine medlemmer. Menneskerettigheter har ingen geografiske grenser.

 Den 8. juli 2020 avsa høyesterett en enstemmig dom i Jehovas vitners favør. Den bestemte at alle som var blitt tvunget til å forlate lokalsamfunnet sitt, skulle få komme tilbake. Agustín, som er sitert ovenfor, gir uttrykk for den takknemligheten han og andre føler, når han sier: «Vi er så takknemlige og glade for det brødrene har gjort for oss. Hvis de ikke hadde hjulpet oss, hadde vi ikke kommet noen vei.»

«Så mye for så få»

 I Ecuador opplevde Jehovas vitner lignende motstand. I San Juan de Ilumán, en landsby hvor det bor mange som tilhører Otavalo Valley-folket, innhentet brødrene de nødvendige tillatelser til å bygge en Rikets sal, og de begynte å bygge i 2014. Men en prest fikk med seg en pøbelflokk på over 100 personer og tvang brødrene til å stanse byggingen. Lokalsamfunnet forbød så Jehovas vitner å holde religiøse møter.

 De juridiske avdelingene ved avdelingskontoret i Ecuador og ved hovedkontoret samarbeidet om å forsvare menighetens religionsfrihet. Brødrene gikk rettens vei med saken. Det fikk lokalsamfunnet til å slutte å motarbeide brødrene og til å gi menigheten tillatelse til å holde møter igjen og fullføre byggingen av Rikets sal. Men for at brødrenes rettigheter skal respekteres i framtiden, ba våre representanter de høyere domstolene treffe en avgjørelse i et grunnleggende spørsmål: Må urbefolkningssamfunn respektere internasjonale menneskerettigheter?

 Den 16. juli 2020 ble saken behandlet av Ecuadors forfatningsdomstol, landets høyeste domstol. Brødre som er advokater i Ecuador, representerte menigheten. Fire av våre brødre som har erfaring innen internasjonal rett, prosederte også for domstolen. På grunn av covid-19-restriksjoner holdt de sine innlegg fra forskjellige land via videokonferanse. Dette er første gang noensinne at en domstol har latt et juridisk team som representerer Jehovas vitner verden over, få presentere sine innlegg på denne måten. c Teamet henviste til internasjonale juridiske autoriteter for å slå fast at personer som tilhører en urbefolkningsgruppe, ikke gir avkall på sine personlige menneskerettigheter fordi om de er en del av et urbefolkningssamfunn.

Et internasjonalt team av advokater forsvarte våre brødres rettigheter via videokonferanse

 Våre brødre i Otavalo Valley venter spent på forfatningsdomstolens avgjørelse. I mellomtiden er de veldig takknemlige for den hjelpen de har fått. César, som tjener som eldste i Ilumán Quichua menighet, sier: «Det er bare Jehova, gjennom sin organisasjon, som ville ha gjort så mye for så få.»

 De advokatene som har med saken å gjøre, er alle sammen Jehovas vitner, og de er glade for å kunne bruke sin juridiske ekspertise uten å ta betalt for det. Men det å klage disse sakene inn for retten, forberede seg til dem og føre dem for domstolen koster både tid og penger. Advokatene våre og andre brødre brukte over 380 timer på å forberede juridiske innlegg og ytterligere 240 timer på å oversette dokumenter i forbindelse med rettssaken i Mexico. Og nesten 40 advokater fra forskjellige steder i verden brukte flere hundre timer på saken i Ecuador. Hvordan har vi vært i stand til å dekke utgiftene til disse rettssakene til forsvar for våre brødre? Ved hjelp av de bidragene som du og andre har gitt på en av de måtene som blir nevnt på donate.isa4310.com. Tusen takk for din gavmildhet.

a Jehovas vitner oversetter også til mange latinamerikanske språk med indoeuropeisk opprinnelse og til flere tegnspråk som er unike for dette området.

b Huichol-folket er også kjent som wixáritari, og språket deres blir ofte kalt wixárika.

c Selv om vår internasjonale organisasjon ikke var part i saken, tillot dommerne brødrene å stille i retten som amicus curiae, en «venn av retten».