FRA VÅRT ARKIV
Lese- og skrivekurs verden over
«Jeg vokste opp på en gård ute på landet», sier Agostinho, som bor i Brasil. «Vi var veldig fattige. Jeg måtte slutte på skolen for å hjelpe til med å forsørge familien.» Agostinho lærte ikke å lese og skrive før han var 33 år. Han sier: «Det at jeg lærte å lese og skrive, gjorde at jeg følte meg mer verdt og fikk bedre selvfølelse.»
Agostinho er bare én av over en kvart million mennesker som Jehovas vitner har lært å lese og skrive de siste 70 årene. Hvorfor gir Jehovas vitner slik undervisning? Hvordan har folk hatt nytte av denne undervisningen?
Analfabetisme gjør det vanskeligere å lære
På midten av 1930-tallet forkynte Jehovas vitner i 115 land og områder. For å nå folk som snakket forskjellige språk, spilte misjonærer av bibelske taler som var oversatt, og i noen tilfeller kunne de tilby litteratur på lokale språk. Mange viste stor interesse for Bibelen, men fordi de ikke kunne lese og skrive, var det vanskelig for dem å få mer kunnskap.
Det var dessuten ikke så lett for dem å lære hvordan de kunne anvende bibelske prinsipper, siden de ikke kunne lese i Bibelen på egen hånd. (Josva 1:8; Salme 1:2, 3) Det var også vanskelig for dem å ivareta de kristne ansvarsoppgavene sine fullt ut. For eksempel: Hvis foreldrene ikke kunne lese, ville det by på utfordringer for dem å undervise barna sine. (5. Mosebok 6:6, 7) Og nye Jehovas vitner som ikke kunne lese, ville ha begrensede muligheter til å bruke Bibelen når de skulle forkynne for andre.
En lese- og skrivekampanje blir satt i gang
Nathan H. Knorr og Milton G. Henschel, to av de brødrene som tok ledelsen i Jehovas organisasjon, reiste i 1940- og 1950-årene til forskjellige land for å hjelpe til med å organisere forkynnelsesarbeidet. I land der analfabetisme var utbredt, oppmuntret de avdelingskontorene til å sette i gang lese- og skrivekurs i menighetene.
Avdelingskontorene ga menighetene informasjon om hvordan disse kursene skulle organiseres. I noen land hadde de lokale myndighetene allerede et undervisningsopplegg som kunne brukes. I Brasil, for eksempel, fikk avdelingskontoret lærebøker og annet kursmateriell fra myndighetene som de sendte videre til menighetene. Mens i andre land måtte vitnene lage et eget opplegg for lese- og skrivekurs.
Lese- og skrivekursene var åpne for alle – menn og kvinner, gamle og unge. Formålet var at elevene skulle lære å lese på morsmålet sitt. Det kunne derfor bety at en menighet måtte holde kurset på flere språk.
Et program som hjelper folk
Hvilken nytte har folk hatt av disse kursene? Et Jehovas vitne i Mexico sier: «Nå forstår jeg det som står i Bibelen, og det har gjort at det rører hjertet mitt. Det at jeg har lært å lese, har hjulpet meg til å være mer frimodig i forkynnelsen og til å nå flere mennesker med Bibelens budskap.»
Disse kursene har ikke bare hjulpet folk til å bli kjent med Bibelen, men har også vært til nytte for dem på andre måter. Isaac i Burundi sier: «Det at jeg lærte å lese og skrive, hjalp meg til å få en utdannelse innen bygging. Nå er det dette jeg jobber med, og jeg har ansvaret for store byggeprosjekter.»
Jesusa i Peru var 49 år da hun begynte på et lese- og skrivekurs. Hun sier: «Fordi jeg er husmor, er jeg nødt til å vite navnet og prisene på varene på markedet. Før var dette en utfordring. Men takket være dette kurset føler jeg meg tryggere når jeg skal handle inn til familien.»
I årenes løp har myndighetene i forskjellige land rost Jehovas vitner for det arbeidet de har gjort for å arrangere lese- og skrivekurs. Jehovas vitner arrangerer fortsatt lese- og skrivekurs, og det undervisningsopplegget og kursmateriellet de bruker, er blitt forbedret opp gjennom årene. De har også utarbeidet og trykt rundt 224 millioner brosjyrer på 720 språk for å hjelpe folk som ikke kan lese, eller som har lite utdannelse. a
a For eksempel har brosjyren Apply Yourself to Reading and Writing (finnes ikke på norsk) blitt utgitt på 123 språk og brosjyren Hør på Gud på 610 språk.