Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

FORTELLING 109

Peter besøker Kornelius

Peter besøker Kornelius

DET er apostelen Peter som står her, og de som står bak ham, er to venner av ham. Men hvorfor faller en mann ned for Peter? Er det riktig å gjøre det? Vet du hvem han er?

Mannen heter Kornelius. Han er en romersk offiser. Kornelius kjenner ikke Peter, men han har fått beskjed om å invitere ham hjem til seg. Nå skal vi se hvordan dette har gått til.

De første som begynte å følge Jesus, var jøder, men Kornelius er ikke jøde. Likevel tror han på Gud og ber til ham og gjør mye godt mot andre. En ettermiddag viste en engel seg for ham og sa: «Gud har hørt bønnene dine, og nå skal du få svar på dem. Send noen av sted for å hente en mann som heter Peter. Han er i Joppe hos Simon, som bor i et hus ved havet.»

Kornelius sendte straks noen menn av sted etter Peter. Dagen etter, da mennene nærmet seg Joppe, var Peter oppe på det flate taket på huset til Simon. Der fikk Gud Peter til å tro at han så en stor duk som kom ned fra himmelen. I denne duken var det alle slags dyr. Guds lov sa at disse dyrene var urene og ikke måtte spises. Men nå sa en stemme: «Peter, slakt og spis!»

«Nei,» svarte Peter. «Jeg har aldri spist noe urent.» Men stemmen sa til Peter: «Det som Gud nå sier er rent, må ikke du kalle urent.» Dette skjedde tre ganger. Mens Peter ennå lurte på hva det kunne bety, kom de mennene som Kornelius hadde sendt, til huset og spurte etter Peter.

Peter gikk ned og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor har dere kommet hit?» Mennene forklarte at en engel hadde sagt til Kornelius at han skulle be Peter hjem til seg. Peter sa da at han skulle bli med dem. Dagen etter drog Peter og vennene hans for å besøke Kornelius i Cæsarea.

Kornelius har kalt sammen slektningene og vennene sine. Da Peter kommer, faller Kornelius ned for føttene hans, slik du ser på bildet. Men Peter sier: «Reis deg opp! Jeg er også bare et menneske.» Ja, Bibelen viser at det er galt å kaste seg ned og tilbe et menneske. Vi må bare tilbe Jehova.

Nå forkynner Peter for dem som er samlet. «Jeg skjønner at Gud tar imot alle som vil tjene ham,» sier Peter. Og mens han snakker, sender Gud sin hellige ånd, og de som er der, begynner å snakke på forskjellige språk. Da blir de jødiske disiplene som kom sammen med Peter, veldig forbauset, for de trodde at Gud bare brydde seg om jøder. Men nå har de lært at Gud ikke synes at de som tilhører én folkegruppe, er bedre enn dem som tilhører en annen folkegruppe. Og det er noe vi bør huske alle sammen, ikke sant?