HVIS man ikke kunne stole på det som stod i avisene for over 200 år siden, hva da med mye av det som finnes på Internett i dag? Mye av den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig takket være moderne teknologi, er korrekt, nyttig og harmløs, men det er også mye som er usant, verdiløst og farlig. Vi må derfor være svært forsiktige med hva vi velger å lese. Spesielt de som ikke er vant til å bruke Internett, kan tro at en historie eller nyhet, uansett hvor merkelig eller sensasjonell den måtte være, er sann, bare fordi den står på nettet, eller fordi en venn har sendt den på e-post. Det er med god grunn Bibelen advarer: «Den uerfarne [den naive, New World Translation, 2013-utg.] tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» – Ordsp 14:15.

Hvordan kan vi bli «kloke» og skjønne om noe som dukker opp på dataskjermen, er juks og bedrag, vandrehistorier, svindel eller annen feilinformasjon? Først kan du spørre deg selv: «Kommer dette fra en offisiell, pålitelig nettside, eller kommer det fra en blogg eller en ukjent kilde? Har et nettsted som avslører falske historier, allerede vist at informasjonen ikke er sann?» * Bruk så sunn fornuft og god dømmekraft. (Ordsp 1:3) Hvis det virker som om en nyhet er for utrolig til å være sann, er den sannsynligvis det. Og hvis du leser noe som skader andres rykte, tenk da på hvem som vil ha fordel av at dette blir spredt, og om kilden kan ha skjulte motiver for å spre det.

Noen er fiksert på å være den første til å komme med nyheter og videresender dem til alle kontaktene sine uten å sjekke påliteligheten eller tenke på konsekvensene, kanskje for å få oppmerksomhet. (2. Sam 13:28–33) Men «den kloke» vil tenke på de mulige skadene dette kan forårsake. Det kan for eksempel skade omdømmet til en person eller en organisasjon.

 Det krever anstrengelser å finne ut om en nyhet er sann. Derfor bestemmer noen seg for å overlate til mottakeren å avgjøre om den er troverdig. Men hvor mye tid vil det koste ham å gjøre det? Også hans tid er verdifull. (Ef 5:15, 16) Så i stedet for å tenke: «Er du i tvil, send det» er det bedre å tenke: «Er du i tvil, glem det.»

Spør deg selv: «Er jeg blitt avhengig av å videresende e-poster? Har jeg noen gang vært nødt til å skrive til kontaktene mine for å beklage at jeg har sendt dem informasjon som viste seg å ikke være riktig eller å være direkte løgn? Har det skjedd at noen har bedt meg om å slutte å videresende e-poster til dem?» Husk at alle som du sender e-post til, også har adgang til Internett og derfor er i stand til å se etter ting av interesse på Internett uten din hjelp. De har ikke behov for å bli oversvømt av morsomme historier, videoklipp eller bildeserier. Det er også uklokt å videresende opptak av eller detaljerte notater fra bibelske foredrag. * Og husk at en person vil ha større utbytte av å gjøre sine egne undersøkelser, finne skriftsteder selv og forberede svar til menighetsmøtene på egen hånd enn av å få tilsendt stoff som er resultatet av andres undersøkelser.

Hva bør du gjøre hvis du kommer over nedsettende, usanne uttalelser om Jehovas organisasjon på nettet? Ikke les eller videresend slikt stoff. Noen føler at de må gjøre andre oppmerksom på slike uttalelser for å høre hva de mener, men det eneste man oppnår med det, er at det skadelige innholdet blir spredt til enda flere. Hvis vi blir urolige på grunn av noe vi har sett på Internett, bør vi be Jehova om visdom og snakke med modne brødre om det. (Jak 1:5, 6; Jud 22, 23) Jesus, som selv ble utsatt for falske anklager, advarte sine etterfølgere om at fiender kom til å forfølge dem og ‘løgnaktig si all slags ondt om dem’. (Matt 5:11; 11:19; Joh 10:19–21) Vi må bruke «tenkeevnen» og «skjelneevnen» til å oppfatte om noe vi kommer over, skriver seg fra slike som «taler fordervede ting» og «går bakveier i all sin ferd». – Ordsp 2:10–16.

Vi må også være forsiktige med å spre nyheter og opplevelser som gjelder våre brødre og søstre, men som ikke kommer fra en som har førstehånds kjennskap til det som har skjedd. Og selv om det vi har fått vite, er sant, betyr ikke det nødvendigvis at det bør bli spredt til andre. Noen ganger vil det verken være riktig eller kjærlig å spre sanne historier om andre. (Matt 7:12) Det er for eksempel verken kjærlig eller oppbyggende å spre sladder, selv om det man sier, skulle være sant. (2. Tess 3:11; 1. Tim 5:13) Noen nyheter er konfidensielle, og vi bør respektere andres rett til å bestemme hva som er det riktige tidspunktet å gjøre noe kjent på, og hvem som skal gjøre det. Det kan gjøre stor skade å spre informasjon før det er meningen at den skal spres.

I dag er det mulig å spre nyheter – korrekte og usanne, nyttige og unyttige, harmløse og farlige – utrolig raskt. Man må være klar over at selv om man sender en e-post eller en melding til bare én person, kan den, enten det var meningen eller ikke, på et øyeblikk bli sendt videre til folk over hele jorden. Vi bør derfor motstå trangen til å videresende informasjon med én gang og til alle og enhver. Når vi leser noe sensasjonelt, må vi huske at selv om kjærligheten ikke er unødig mistenksom, er den heller ikke naiv eller godtroende. Og framfor alt nekter kjærligheten å tro på ondsinnete beskyldninger om Jehovas organisasjon eller løgner om våre brødre som blir spredt av personer som er slaver for «løgnens far», Satan Djevelen. (Joh 8:44; 1. Kor 13:7) Tenkeevnen og skjelneevnen vil hjelpe oss til hele tiden å vurdere hvordan vi skal bruke den stadig økende informasjonsmengden som er tilgjengelig, på en klok og ansvarsbevisst måte. Som Bibelen sier: «De uerfarne skal visselig få dårskap i eie, men de kloke skal bære kunnskap som hodepryd.» – Ordsp 14:18.