De har møtt villig fram – i Ecuador
De har møtt villig fram – i Ecuador
BRUNO, en ung bror i Italia, var under stort press. Han hadde akkurat gått ut av videregående skole med de beste karakterene i klassen, og nå ville slektninger og lærere at han skulle ta høyere utdanning. Men noen år tidligere hadde han innviet seg til Jehova og lovt å la hans vilje komme først i livet. Hva valgte Bruno å gjøre? Han forklarer: «Jeg fortalte Jehova i bønn at jeg ville leve opp til min innvielse og sette ham på førsteplassen. Men samtidig sa jeg ærlig til ham at det jeg ønsket meg, ikke var et kjedelig liv, men et liv fylt med mange forskjellige aktiviteter i tjenesten for ham.»
Noen få år senere flyttet Bruno til Ecuador i Sør-Amerika. Han sier: «Jehova besvarte bønnen min på en måte som langt overgikk forventningene mine.» Da han kom til Ecuador, traff han til sin overraskelse mange andre unge voksne som også hadde flyttet dit for å tjene Jehova i større utstrekning.
UNGE SOM ’PRØVER JEHOVA’
I likhet med tusenvis av andre unge rundt om på jorden har Bruno tatt imot Jehovas oppfordring: «Jeg ber dere, prøv meg . . . , om jeg ikke skal åpne himlenes sluser for dere og tømme ut velsignelse over dere.» (Mal 3:10) Motivert av kjærlighet til Gud har de bestemt seg for å ’prøve Jehova’ ved villig å gi av sin tid, sine krefter og sine midler for å tjene ham i et land der det er større behov for forkynnere.
Når disse villige arbeiderne kommer til sitt nye forkynnerdistrikt, ser de med egne øyne at «høsten er stor, men arbeiderne få». (Matt 9:37) Jaqueline, som kommer fra Tyskland, skrev for eksempel begeistret til avdelingskontoret i Ecuador: «Jeg har vært i Ecuador i bare litt over 2 år, og jeg har allerede 13 bibelstudier, og 4 av dem kommer fast på møtene. Er ikke det fantastisk?» Chantal fra Canada forteller: «I 2008 flyttet jeg til et sted i Ecuador som ligger ved kysten, og hvor det bare var én menighet. Nå er det 3 menigheter og over 30 pionerer i det området. Det er ingenting som kan sammenlignes med det å se at så mange nye gjør framskritt!» Hun legger til: «For ikke så lenge siden flyttet jeg til en by i Andesfjellene, over 2700 meter over havet. Byen har over 75 000 innbyggere, men bare én menighet. Distriktet er utrolig produktivt! Jeg har det kjempefint i tjenesten!»
UTFORDRINGENE
Det å tjene i et annet land kan selvfølgelig by på spesielle utfordringer. Noen unge møtte vanskeligheter til og med før de flyttet. Kayla fra USA forteller: «Noen velmenende brødre der hjemme reagerte negativt på planene mine, og det var det ikke så lett å takle. De forstod ikke hvorfor jeg ville flytte til et annet land og være pioner der. Det fikk meg noen ganger til å tenke: Er det en riktig avgjørelse jeg tar?» Kayla valgte likevel å flytte. Hun sier: «Mange bønner til Jehova og lange samtaler med modne brødre og søstre hjalp meg til å se at Jehova velsigner en villig innstilling.»
Mange sliter med å lære et nytt språk. Siobhan fra Irland husker hvordan hun følte det: «Jeg syntes det var vanskelig at jeg ikke kunne uttrykke meg. Jeg måtte lære å være tålmodig, studere språket grundig og le av meg selv når jeg tabbet meg ut.» Anna fra Estland sier: «Det å venne seg til tropevarmen, alt støvet og det at jeg ikke kunne ta meg en varm dusj, var ingenting sammenlignet med det å lære spansk. Noen ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Jeg måtte lære å fokusere på de framskrittene jeg gjorde, ikke på feilene.»
Hjemlengsel kan også være en utfordring. Jonathan fra USA innrømmer: «Kort tid etter at jeg hadde flyttet, ble jeg motløs fordi jeg ikke kunne være sammen med vennene mine og familien min. Men jeg klarte å komme over det fordi jeg konsentrerte meg om å ha et personlig bibelstudium og å gå ut i tjenesten. De spennende opplevelsene på feltet og de nye vennene jeg fikk i menigheten, hjalp meg raskt til å få gleden tilbake.»
En annen utfordring kan være levestandarden. Den er sannsynligvis ikke den samme som den man er vant til. Beau fra Canada forteller: «I hjemlandet tar du for gitt at du har sånne grunnleggende ting som innlagt vann og strøm. Men disse tingene kommer og går som de vil, her jeg bor nå.» Fattigdom, ukomfortable transportmidler og analfabetisme er også vanlig i mange utviklingsland. Ines fra Østerrike takler slike forhold ved å fokusere på lokalbefolkningens gode egenskaper. «De er så gjestfrie, vennlige, hjelpsomme og ydmyke», sier hun. «Og framfor alt er de utrolig interessert i å lære mer om Gud.»
’VELSIGNELSE TIL DET IKKE LENGER ER NOE BEHOV’
Selv om alle disse unge voksne som tjener i Ecuador, har ofret en del, erfarer de at Jehova gir «mer enn rikelig, langt ut over alt» det de noen gang forventet. (Ef 3:20) Ja, de føler at de har fått velsignelser «til det ikke lenger er noe behov». (Mal 3:10) Se hva noen av dem sier om tjenesten:
Bruno: «Jeg begynte tjenesten min her i Ecuador i det fascinerende Amazonas-området. Senere hjalp jeg til med utvidelsen av avdelingskontoret i Ecuador. Nå tjener jeg på Betel. Da jeg fortsatt var i Italia, bestemte jeg meg for å sette Jehova først i livet, og han oppfyller virkelig ønsket mitt om et spennende og variert liv i tjenesten for ham.»
Beau: «Jeg har kommet i et mye nærere forhold til Jehova, for i Ecuador kan jeg bruke all tiden på åndelige ting. Og en ekstra velsignelse er at jeg kan reise til interessante steder – noe jeg alltid har hatt lyst til.»
Anna: «Jeg trodde ikke at jeg, en ugift søster, kunne få mulighet til å få smaken på misjonærlivet. Men nå vet jeg at det er mulig. Jeg er så glad for at jeg kan gjøre disipler, bygge Rikets saler og få nye venner, noe jeg kan takke Jehova for.»
Elke: «I hjemlandet mitt, Østerrike, bad jeg ofte til Jehova om å få bare ett bibelstudium. Her har jeg 15! Det gir meg enormt stor glede å se de lykkelige ansiktene til dem som studerer og gjør framskritt.»
Joel: «Det er en stor opplevelse å komme til et ukjent sted for å tjene Jehova der. Man lærer å stole mye mer på ham, og det er spennende å se hvordan han velsigner de anstrengelsene man gjør seg! Det første året jeg var her etter å ha flyttet fra USA, vokste den gruppen jeg var i, fra 6 til 21 forkynnere. Det var 110 på minnehøytiden.»
HVA MED DEG?
Dere unge brødre og søstre, har dere mulighet til å tjene i et land hvor det er større behov for forkynnere av Riket? For å kunne ta en slik stor avgjørelse må du selvfølgelig planlegge nøye. Og framfor alt må du ha sterk kjærlighet til Jehova og til din neste. Hvis du har en slik kjærlighet og ellers er kvalifisert, så be oppriktig til Jehova om det å tjene i et annet land. Snakk også med dine kristne foreldre og de eldste i menigheten om ønsket ditt. Du kommer kanskje til den konklusjonen at du også kan ta del i denne spennende og givende formen for hellig tjeneste.
[Uthevet tekst på side 3]
«Mange bønner til Jehova og lange samtaler med modne brødre og søstre hjalp meg til å se at Jehova velsigner en villig innstilling.» – Kayla fra USA
[Ramme/bilde på side 6]
Hvordan du kan forberede deg til å tjene i et annet land
• Innarbeid gode studievaner
• Repeter det som stod i Vår tjeneste for Riket for august 2011, sidene 4–6
• Snakk med andre som har tjent i et fremmed land
• Lær litt om landets kultur og historie
• Ta et innføringskurs i språket
[Ramme/bilde på side 6]
Noen som tjener i utlandet, forsørger seg selv ved å . . .
• jobbe noen måneder i hjemlandet hvert år
• leie ut huset sitt eller leiligheten sin eller la noen andre drive firmaet deres
• jobbe via Internett
[Bilder på sidene 4 og 5]
1 Jaqueline fra Tyskland
2 Bruno fra Italia
3 Beau fra Canada
4 Siobhan fra Irland
5 Joel fra USA
6 Jonathan fra USA
7 Anna fra Estland
8 Elke fra Østerrike
9 Chantal fra Canada
10 Ines fra Østerrike