DET eksploderer av farger idet en flokk fugler letter fra tretoppene! Europeiske oppdagelsesreisende som kom til Mellom- og Sør-Amerika på slutten av 1400-tallet, stod som lamslåtte og beundret dette fantastiske skuet. Det de så, var araer. Disse papegøyene har lang stjert og finnes i de tropiske områdene på det amerikanske kontinent. Som et symbol på det nyoppdagede paradiset dukket det snart opp bilder av disse spektakulære skapningene på kart over området.

Både hann- og hunnaraene har sterke farger, noe som ikke er så vanlig i fugleverdenen. Araene er også intelligente og sosiale fugler med skarpe, gjennomtrengende skrikelyder. I flokker på opptil 30 fugler forlater de soveplassene sine tidlig om morgenen for å finne frø, tropiske frukter og annen mat. Som papegøyer flest bruker de ofte klørne for å holde maten mens de biter i den med det store, krumme nebbet sitt. De kan til og med knekke det harde skallet på nøtter! Etter at de har spist, pleier de å fly i flokk til klipper eller elvebredder for å småspise på leire, noe som kanskje nøytraliserer giftige stoffer i maten deres og gir dem mineraler de trenger.

 De fleste araene har samme make hele livet, og de samarbeider om å ta seg av ungene. De forskjellige artene hekker i uthulte trestammer, i hulrom på elvebredder, i termittuer eller i hull og sprekker i fjellet, og man kan ofte se makene pusse hverandres fjær. Selv om ungene er fullt utvokst når de er 6 måneder gamle, holder de seg hos foreldrene i cirka 3 år. I vill tilstand lever araene mellom 30 og 40 år, men i fangenskap har noen levd i over 60 år. Det finnes omkring 18 arter, og noen av dem er vist her.