Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En ordbok det tok 90 år å lage

En ordbok det tok 90 år å lage

I 1621 fikk en italiensk oppdagelsesreisende se en ukjent skriftform i ruinene av den gamle persiske byen Persepolis. På 1700-tallet avdekket arkeologer som gjorde utgravninger i Irak, lignende innskrifter på leirtavler og på palassvegger. Tekstene var skrevet på de språkene som ble talt i Mesopotamia av slike herskere som Sargon II, Hammurabi og Nebukadnesar II. Skriften ble kjent som kileskrift.

Denne skriftformen utgjorde nøkkelen til forståelsen av de store sivilisasjonene i det gamle Mesopotamia. Forskere som arbeidet med å tyde disse dokumentene, så derfor behovet for en omfattende ordbok på akkadisk, som er nær beslektet med dialektene assyrisk og babylonsk.

Dette utfordrende prosjektet ble satt i gang av Det orientalske institutt ved Chicago universitet i 1921, og det ble fullført 90 år senere, i 2011. Resultatet er det gigantiske verket The Assyrian Dictionary, som består av 26 bind med over 9700 sider. Det dekker språk og dialekter som ble brukt i Iran, Irak, Syria og  Tyrkia fra det tredje årtusen fvt. til år 100 evt.

The Assyrian Dictionary består av 26 bind og har over 9700 sider!

Hvorfor er ordboken så omfattende? Hvorfor tok det så lang tid å utarbeide den? Og hvem kunne ha interesse av å bruke den?

Hva ordboken omfatter

«Ordboken er ikke bare en ordliste», forklarer Gil Stein ved Det orientalske institutt. «Ved å gi en detaljert redegjørelse for hvert enkelt ords historie og bruksområder er dette unike verket i virkeligheten et kulturelt oppslagsverk over mesopotamisk historie, samfunnsliv, litteratur, rettsvesen og religion. Det er et uunnværlig studieverktøy for enhver forsker hvor som helst som ønsker å undersøke det som er skrevet om mesopotamisk sivilisasjon.»

Utgiverne innså tidlig at «for at man skulle få med alle nyanser av betydningen av et ord, måtte alle de stedene det forekom, registreres, og de måtte registreres ikke bare som ord, men som ord med så mye tilhørende tekst som man ville trenge for å fastslå betydningen av ordet i én bestemt sammenheng eller bruk». Ordboken ble på den måten en samling sitater fra og oversettelser av opprinnelige kileskriftpassasjer som inneholder oppslagsordene.

I løpet av de to siste århundrene har bokstavelig talt millioner av kileskrifttekster sett dagens lys, og de handler om en lang rekke emner. Assyrisk-babylonsk, eller akkadisk, var det internasjonale diplomatspråket i hele Midtøsten i oldtiden. Folk i det samme området framstilte litteratur, drev handel, studerte matematikk, astronomi og magi, fastsatte lover, skapte yrker og utøvde religion. Deres skrifter om alle disse og andre emner inneholder derfor et vell av informasjon.

Det bildet disse tekstene tegner, er ikke et bilde av en fremmed sivilisasjon. «Mye av det man ser, er absolutt gjenkjennelig – mennesker som gir uttrykk for frykt og sinne, viser kjærlighet, søker kjærlighet», sier Matthew Stolper, en professor i assyriologi ved Chicago universitet som har arbeidet med dette prosjektet i flere perioder gjennom 30 år. Han sier videre: «Det finnes innskrifter fra konger som forteller deg hvor store de var, og innskrifter fra andre som forteller deg at disse fyrene ikke var så store.» Og tekster fra Nuzi, i vår tids Irak, dokumenterer 3500 år gamle rettstvister om spørsmål i forbindelse med en enkes arv, vanning av et jorde og et lånt esel.

Er arbeidet fullført?

Assyriologer fra hele verden har vært bidragsytere. De ansatte ved instituttet har brukt flere tiår på å arkivere nærmere to millioner kort som illustrerer hvordan forskjellige ord er blitt brukt. Det første bindet gikk i trykken i 1956. Siden da er det kommet ut ytterligere 25 bind. Man kan få kjøpt hele verket for omkring 2000 dollar, men all informasjonen er også tilgjengelig på nettet, helt gratis.

Det har tatt hele 90 år å fullføre ordboken. De som har arbeidet med dette gigantiske prosjektet, har sett at det tross alt har sine begrensninger. I en artikkel om emnet sies det: «Det er fortsatt noen ord de ikke vet betydningen av, og fordi det hele tiden blir gjort nye funn, pågår arbeidet fremdeles.»