Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Støtter arkeologien Bibelen?

Støtter arkeologien Bibelen?

Støtter arkeologien Bibelen?

DE SOM studerer Bibelen, har nytte av arkeologien, for arkeologiske funn utfyller ofte deres kunnskap om livet, forholdene, skikkene og språkene i bibelsk tid. Arkeologien gir også verdifulle opplysninger om oppfyllelsen av bibelske profetier, for eksempel de profetiene som forutsa undergangen for oldtidens Babylon, Ninive og Tyrus. (Jeremia 51: 37; Esekiel 26: 4, 12; Sefanja 2: 13—15) Arkeologien har imidlertid sine begrensninger. Funnene må tolkes, og tolkninger er underlagt menneskers feiltagelser og tillempninger.

Den kristne tro er ikke basert på knuste vaser, smuldrende teglstein eller forvitrede murer, men på helheten av den åndelige sannhet som finnes i Bibelen. (2. Korinter 5: 7; Hebreerne 11: 1) Ja, Bibelens indre harmoni, åpenhet, oppfylte profetier og mange andre trekk utgjør overbevisende vitnesbyrd om at «hele Skriften er inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16) Ikke desto mindre er det interessant å merke seg arkeologiske funn som bekrefter bibelske beretninger.

En gruppe arkeologer som foretok utgravninger i Jerusalem i 1970, kom over en forkullet ruin. «Bildet var klart for et trent øye,» skrev Nahman Avigad, som ledet utgravningene. «Bygningen var blitt ødelagt av ild, og veggene og taket hadde falt sammen.» I et av rommene lå det knokler [1] av en arm, som med sprikende fingrer strakte seg etter et trappetrinn.

Strødd rundt på gulvet lå det en del mynter [2]. Den nyeste av disse skrev seg fra det fjerde året av jødenes opprør mot Roma — år 69 evt. Forskjellige gjenstander var blitt spredt omkring før bygningen falt sammen. «Da vi så dette, husket vi Josefus’ beskrivelse av hvordan de romerske soldatene plyndret husene etter at byen var blitt erobret,» sa Avigad. Historikerne mener at romernes utplyndring av Jerusalem fant sted i år 70.

Analyser viste at knoklene hadde tilhørt en kvinne i 20-årene. Et arkeologisk tidsskrift sier: «En ung kvinne som befant seg på kjøkkenet i Det brente hus, ble fanget i en felle av brannen. Hun sank ned på gulvet og strakte seg etter et trappetrinn nær døråpningen da hun døde. Brannen hadde spredt seg så raskt . . . at hun ikke klarte å komme seg unna, men ble begravd av fallende murbrokker.» — Biblical Archaeology Review.

Denne scenen minner oss om Jesu profeti om Jerusalem, som ble uttalt nesten 40 år tidligere: «Dine fiender . . . skal slå deg og dine barn i deg til jorden, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg.» — Lukas 19: 43, 44.

Arkeologiske funn som bekrefter bibelske utsagn, omfatter også innskrifter med navn på personer som er nevnt i Bibelen. Noen av disse funnene motbeviser tidligere påstander fra kritikere om at bibelskribentene diktet opp visse personer eller overdrev deres berømmelse.

Innskrifter med bibelske navn

Tidligere mente fremtredende historikere at assyrerkongen Sargon II, som er omtalt ved navn i Bibelen i Jesaja 20: 1, aldri hadde levd. Men i 1843 ble Sargons palass [3] oppdaget i nærheten av det nåværende Khorsabad, ved en bielv til Tigris. Palasset dekker et område på nesten 100 mål. Fra å være ukjent for den verdslige historie er Sargon II nå blitt en av de best kjente assyrerkongene. I en av sine annaler [4] sier han at han inntok den israelittiske byen Samaria. Ifølge den bibelske tidsregning falt Samaria for assyrerne i 740 fvt. Sargon forteller også om erobringen av Asjdod, noe som utgjør en ytterligere bekreftelse på det som sies i Jesaja 20: 1.

Arkeologer som foretok utgravninger i den gamle byen Babylon i det nåværende Irak, avdekket omkring 300 kileskrifttavler i nærheten av Isjtar-porten. Innskriftene skriver seg fra regjeringstiden til babylonerkongen Nebukadnesar og inneholder en liste med navn, deriblant «Jaukin, konge over landet Jahud». Dette er en omtale av Juda-kongen Jehojakin, som ble ført som fange til Babylon første gang Nebukadnesar inntok Jerusalem, i 617 fvt. (2. Kongebok 24: 11—15) Fem av Jehojakins sønner blir også nevnt på tavlene. — 1. Krønikebok 3: 17, 18.

I 2005 foretok arkeologer utgravninger på et sted der de håpet å finne kong Davids palass. De kom over en stor steinkonstruksjon som de tror ble ødelagt da babylonerne raserte Jerusalem for litt over 2600 år siden, på den tiden da Guds profet Jeremia levde. Det er usikkert om denne steinkonstruksjonen virkelig er Davids palass. Men arkeologen Eilat Mazar greide å identifisere en høyst interessant gjenstand — en leirklump med seglavtrykk [5]. På den én centimeter brede leirklumpen står det: «Tilhører Jehukal, sønn av Sjelemjahu, sønn av Sjovi.» Dette avtrykket er tydeligvis preget med seglet til Jehukal (Jukal), en jødisk embetsmann som Bibelen omtaler som en motstander av Jeremia. — Jeremia 37: 3; 38: 1—6.

Mazar sier at Jehukal bare er den «andre kongelige tjeneren» som er omtalt ved navn på et seglavtrykk som er funnet i Davidsbyen. Bibelen identifiserer Jehukal, sønn av Sjelemja (Sjelemjahu), som en av Judas fyrster. Før oppdagelsen av dette seglet var han ikke kjent fra noen andre kilder enn Bibelen.

Kunne de lese og skrive?

Bibelen viser at fortidens israelitter var et lese- og skrivekyndig folk. (4. Mosebok 5: 23; Josva 24: 26; Jesaja 10: 19) Men kritikere motsa dette og hevdet at Bibelens historiske beretning for en stor del ble overlevert ved en upålitelig muntlig tradisjon. I 2005 fikk denne teorien en knekk da arkeologer som arbeidet i Tel Zayit, midtveis mellom Jerusalem og Middelhavet, fant et arkaisk alfabet, kanskje det eldste hebraiske alfabet [6] som noen gang er blitt oppdaget, risset inn på et stykke kalkstein.

Dette funnet, som er datert til 900-tallet fvt., vitner ifølge enkelte forskere om «formell skriveopplæring», et «avansert kulturnivå» og «et raskt framvoksende israelittisk embetsverk i Jerusalem». Så i strid med kritikernes påstander ser det ut til at israelittene i hvert fall så tidlig som på 900-tallet fvt. kunne lese og skrive og ville ha vært i stand til å nedtegne sin historie.

Assyriske opptegnelser gir ytterligere støtte

Assyria, som en gang var et mektig verdensrike, blir omtalt en rekke ganger i den bibelske beretning, og mange arkeologiske funn i dette området bekrefter Bibelens nøyaktighet. Under en utgravning i det gamle Ninive, Assyrias hovedstad, fant man for eksempel en relieffprydet flis [7] i palasset til kong Sankerib. Relieffet forestiller assyriske soldater som fører jødiske fanger i landflyktighet etter erobringen av Lakisj i 732 fvt. Du kan lese Bibelens beretning om dette i 2. Kongebok 18: 13—15.

Sankeribs annaler [8], som ble funnet i Ninive, beskriver hans felttog i regjeringstiden til Juda-kongen Hiskia, som annalene nevner ved navn. Forskjellige andre herskeres kileskriftdokumenter nevner de judeiske kongene Akas og Manasse og de israelittiske kongene Omri, Jehu, Jehoasj, Menahem og Hosjea.

I sine beretninger skryter Sankerib av sine militære seirer, men det er verdt å merke seg at han ikke sier noe om at han inntok Jerusalem. Dette er ganske påfallende, men det styrker troverdigheten til den bibelske beretning, som sier at kongen aldri beleiret Jerusalem, men led nederlag ved Guds inngripen. Deretter vendte en ydmyket Sankerib tilbake til Ninive, der han ifølge Bibelen ble snikmyrdet av sine sønner. (Jesaja 37: 33—38) Det er interessant at også to assyriske innskrifter omtaler snikmordet.

På grunn av ondskapen til folket i Ninive forutsa Jehovas profeter Nahum og Sefanja at byen skulle bli fullstendig ødelagt. (Nahum 1: 1; 2: 8 til 3: 19; Sefanja 2: 13—15) Disse profetiene ble oppfylt da de forente styrkene til babylonerkongen Nabopolassar og mederkongen Kyaxares beleiret og erobret Ninive i 632 fvt. Oppdagelsen og utgravningen av byens ruiner bekrefter nok en gang den bibelske beretning.

Nuzi, en oldtidsby som lå øst for Tigris og sørøst for Ninive, ble utgravd fra 1925 til 1931. Her fant man mange kulturgjenstander, deriblant omkring 20 000 leirtavler. Den babylonske teksten på dem inneholder en mengde detaljer som dreier seg om juridiske skikker som ligner på dem som er beskrevet i 1. Mosebok i forbindelse med patriarkene. Noen tekster viser for eksempel at familieguder, som ofte var små leirfigurer, utgjorde en form for skjøte. Den som hadde gudene, hadde derfor retten til arven. Denne skikken kan kaste lys over bakgrunnen for at Jakobs hustru Rakel tok de familiegudene, eller «terafim-bildene», som tilhørte hennes far, Laban, da Jakobs familie flyttet til et annet sted. Forståelig nok prøvde Laban å få tilbake terafim-bildene. — 1. Mosebok 31: 14—16, 19, 25—35.

Jesajas profeti og Kyros’ sylinder

Kileskriftteksten på den gamle leirsylinderen som er avbildet her, bekrefter en annen bibelsk beretning. Dette dokumentet, som er kjent som Kyros’ sylinder [9], ble funnet der oldtidens Sippar lå, ved Eufrat omkring 30 kilometer fra Bagdad. Det skildrer hvordan Babylon ble erobret av Kyros den store, Perserrikets grunnlegger. Forbløffende nok hadde Jehova, gjennom profeten Jesaja, omkring 200 år tidligere sagt dette om en medopersisk hersker som skulle ha navnet Kyros: «’Han er min hyrde, og alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde’; også når jeg sier om Jerusalem: ’Hun skal bli gjenoppbygd.’» — Jesaja 13: 1, 17—19; 44: 26 til 45: 3.

Sylinderen forteller interessant nok at Kyros fulgte en helt annen politikk enn andre erobrere i oldtiden. Han lot dem som var blitt holdt i fangenskap av det forrige riket, få vende tilbake til sitt hjemland. Både den bibelske og den verdslige historie forteller at Kyros virkelig frigav jødene, som deretter gjenoppbygde Jerusalem. — 2. Krønikebok 36: 23; Esra 1: 1—4.

Selv om bibelarkeologien er en forholdsvis ny vitenskap, er den blitt et viktig forskningsområde som har frambrakt verdifull informasjon. Og som vi har sett, bekrefter mange funn Bibelens autentisitet og nøyaktighet, noen ganger ned til minste detalj.

KILDER TIL MER INFORMASJON

Kan Bibelen hjelpe deg til å leve et lykkelig og meningsfylt liv? Den totimers DVD-en «Bibelen — en sann og profetisk bok» tar for seg dette viktige emnet og presenterer interessante intervjuer. — Tilgjengelig på 32 språk.

Bibelen — Guds eller menneskers ord?

Trenger du flere beviser for at Bibelen er fri for myter og selvmotsigelser? Har de miraklene som er beskrevet i Bibelen, virkelig funnet sted? Undersøk kjensgjerningene i denne 192-siders boken. — Utgitt på 56 språk.

[Rettigheter]

Aleksander den store: Roma, Musei Capitolini

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

De 19 kapitlene i denne studieboken drøfter alle viktige sider ved Bibelens lære og redegjør for Guds hensikt med jorden og menneskene. — Nå på 162 språk.

Min bok med fortellinger fra Bibelen

Denne vakkert illustrerte boken, som er spesielt beregnet på barn, skildrer 116 personer og hendelser — alle i kronologisk orden. — Tilgjengelig på 194 språk.

[Bilderettigheter på side 15]

Mynter: Generously Donated by Company for Reconstruction & Development of Jewish Quarter, Jerusalem Old City

[Bilderettigheter på side 15]

Society for Exploration of Land of Israel and its Antiquities

[Bilderettigheter på side 16]

3: Musée du Louvre, Paris; 4: Photograph taken by courtesy of the British Museum; 5: Gabi Laron/Institute of Archaeology/Hebrew University © Eilat Mazar

[Bilderettigheter på side 17]

6: AP Photo/Keith Srakocic; 7, 8: Photograph taken by courtesy of the British Museum

[Bilderettigheter på side 18]

Photograph taken by courtesy of the British Museum