Hva Bibelen sier

Er det nok å være «et godt menneske»?

«JEG gjør så godt jeg kan for å leve et rett liv, og prøver å være et godt menneske,» sier en ung kvinne som heter Allison. Mange mener som henne at det eneste Gud krever, er at vi lever på den måten.

Andre er sikker på at selv om de gjør noe alvorlig galt, bryr ikke Gud seg om det så lenge de i det store og hele har et bra livsmønster. De mener at Gud er mer innstilt på å tilgi enn å fordømme.

Men oppfatningene av hva det vil si å være «et godt menneske», varierer jo fra person til person. Hva sier så Bibelen? Hva må vi gjøre for at Gud skal godkjenne oss? Hva vil det si å være et godt menneske i Guds øyne?

Godta Skaperens veiledning

Som vår Skaper har Jehova Gud rett til å gi oss moralsk veiledning. (Åpenbaringen 4: 11) I Bibelen gir han oss lover og prinsipper som vi skal la oss lede av når det gjelder oppførsel og tilbedelse. Gud sa til sitt folk i gammel tid: «Adlyd min røst, og dere skal gjøre disse ting i samsvar med alt det jeg gir dere befaling om; og dere skal i sannhet bli mitt folk, og jeg selv skal bli deres Gud.» — Jeremia 11: 4.

For å være «et godt menneske» fra Guds synspunkt må vi altså lære hva hans normer går ut på, og innrette vårt liv etter dem. Tenk deg at du hadde lyst til å få en bestemt person som venn. Du ville naturlig nok gjerne vite hvordan vedkommende foretrekker å bli behandlet, og så ville du oppføre deg på en måte som gledet ham eller henne. Bibelen viser at vi i likhet med patriarken Abraham kan bli Jehovas venner — det vil si noen som han ser på med velvilje. (Jakob 2: 23) Og siden Gud har mye høyere normer enn oss, kan vi ikke regne med at han skal gjøre forandringer som skal passe til våre personlige verdier. — Jesaja 55: 8, 9.

Lydighet viktig

Vil Gud virkelig ikke godkjenne oss hvis vi ignorerer «mindre viktige» bud? Noen tenker kanskje som så at det ikke spiller så stor rolle om vi lar være å holde slike bud. Men ingen lov som Gud har fastsatt, kan avfeies som en lov som ikke er viktig. Legg merke til at Bibelen ikke gjør noen forskjell på Guds bud når den sier i 1. Johannes 5: 3: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» Når vi gjør vårt beste for å holde alle Guds lover, viser vi at vi har uselvisk kjærlighet til ham. — Matteus 22: 37.

Jehova er ikke en streng perfeksjonist. Hvis vi virkelig er lei oss for de feilene vi begår, og gjør så godt vi kan for ikke å gjenta dem, tilgir han oss villig. (Salme 103: 12—14; Apostlenes gjerninger 3: 19) Men kan vi med vilje ignorere visse lover i den tro at det er i orden så lenge vi er lydige i andre sammenhenger? Et eksempel fra Bibelen viser at vi ikke kan det.

Kong Saul av Israel valgte å holde bare noen av Guds bud, ikke alle. Han fikk beskjed om at han i krigen mot amalekittene ikke skulle spare husdyrene deres. Han skulle «slå dem i hjel». Selv om han fulgte noen av de andre  instruksene, adlød han ikke denne befalingen, men sparte «det beste av småfeet og storfeet». Hvorfor gjorde han det? Han og resten av folket ville ha disse dyrene selv. — 1. Samuelsbok 15: 2—9.

Da profeten Samuel spurte Saul om hvorfor han ikke hadde adlydt Guds bud, protesterte Saul og hevdet at han hadde adlydt. Han nevnte de gode tingene som han og folket hadde gjort, blant annet at de hadde frambåret ofre til Gud. Samuel spurte: «Har Jehova like stort behag i brennofre og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å gi akt er bedre enn fettet av værer.» (1. Samuelsbok 15: 17—22) Vi kan altså ikke oppveie det at vi er ulydige mot Gud på visse områder, ved at vi ofrer noe eller gjør andre gode gjerninger.

Guds normer — bevis for hans kjærlighet

Jehova forventer ikke at vi skal gjette oss til hvordan vi kan behage ham. I sin kjærlighet har han sørget for klar moralsk veiledning i Bibelen. Han sier i virkeligheten: «Dette er veien. Gå på den.» (Jesaja 30: 21) Når vi følger hans veiledning, unngår vi den frustrasjon og usikkerhet det gir å undersøke og vurdere menneskers motstridende moraloppfatninger. Og vi kan være sikker på at Guds veiledning alltid er til vårt beste, for han ’lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss’. — Jesaja 48: 17, 18.

Hva er faren ved at vi selv avgjør hva det vil si å være «et godt menneske»? Vi har alle arvet en tilbøyelighet til å handle egoistisk. Og vårt eget hjerte kan bedra oss. (Jeremia 17: 9) Vi kunne lett komme til å bagatellisere betydningen av gudgitte krav som vi oppfatter som for vanskelige å leve etter eller for restriktive.

Det kan for eksempel være at to som ikke er gift, velger å ha sex, fordi de mener at siden det ikke er noen annen inne i bildet, er dette en helt personlig sak. Det kan være at de er klar over at det de gjør, er i strid med bibelske normer, men de tenker kanskje som så at så lenge «det ikke går ut over noen», er det lite sannsynlig at Gud skulle ha noe imot det. Deres lyster kunne gjøre dem blinde for hvor alvorlig det de gjør, virkelig er, og for hvilke konsekvenser det egentlig får. Bibelen advarer: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» — Ordspråkene 14: 12.

Alle Jehovas lover gjenspeiler hans kjærlighet til menneskene og hans ønske om å se at vi unngår problemer og vanskeligheter. Det å la være å følge Guds normer når det gjelder seksualmoral eller annen oppførsel, har ikke bidratt til at folk har oppnådd større lykke i livet. I mange tilfeller har det heller gjort livet deres mye mer komplisert. Når vi på den annen side følger Guds lover, blir det lettere for oss å leve et godt og rettskaffent liv og å unngå å skade oss selv og andre unødig. — Salme 19: 7—11.

Hvis du oppriktig ønsker å være et godt menneske i Guds øyne, bør du gjøre alt du kan for å følge hans veiledning. Da vil du selv erfare at ’Jehovas bud ikke er byrdefulle’. — 1. Johannes 5: 3.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvorfor bør vi godta Skaperens veiledning? — Åpenbaringen 4: 11.

▪ Må vi adlyde alle Guds bud? — 1. Johannes 5: 3.

▪ Hvorfor er det ikke klokt av oss å velge våre egne moralnormer? — Ordspråkene 14: 12; Jeremia 17: 9.

[Bilde på side 21]

Har du Guds syn på moral?