Jesaja 33:1–24
33 Ve deg, du som ødelegger uten at du selv er blitt ødelagt,+du som forråder uten at du selv er blitt forrådt!
Når du er ferdig med å ødelegge, skal du selv bli ødelagt.+
Når du er ferdig med å forråde, skal du selv bli forrådt.
2 Jehova, vis oss din godhet.+
Vi setter vårt håp til deg.
Bli vår styrke*+ hver morgen,ja vår frelse i vanskelige tider.+
3 Ved voldsom larm flykter folkeslag.
Når du reiser deg, blir nasjoner spredt.+
4 Slik grådige gresshopper samler, slik skal folk samle bytte fra dere,de skal kaste seg over det som gresshoppesvermer.
5 Jehova skal bli opphøyd,for han bor i det høye.
Han skal fylle Sion med rett og rettferdighet.
6 Han er den som sørger for stabile tider,han gir en overflod av frelse,+ visdom, kunnskap og frykt for Jehova+– dette er hans skatt.
7 Heltene deres skriker på gaten,fredens sendebud gråter bittert.
8 Landeveiene ligger øde,ingen går på stiene lenger.
Fienden har brutt pakten,han har foraktet byene,han regner ikke et menneske for noe.+
9 Landet sørger* og visner bort.
Libanon skammer seg,+ det har gått i oppløsning.
Saron er blitt som en ørken,Basjan og Karmel rister av seg løvet.+
10 «Nå skal jeg reise meg», sier Jehova,«nå skal jeg opphøye meg,+nå skal jeg vise min storhet.
11 Dere unnfanger høy og føder halm.
Deres egen ånd kommer til å fortære dere som ild.+
12 Det skal gå med folkeslag som når man brenner kalk.
Som nedhogde tornebusker skal de bli satt fyr på.+
13 Dere som er langt borte, hør hva jeg skal gjøre!
Og dere som er nær, lær min styrke å kjenne!
14 Synderne i Sion er redde,+de frafalne skjelver av frykt:
‘Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild?+
Hvem av oss kan bo ved flammer som ikke kan slokkes?’
15 Den som alltid vandrer i rettferdighet,+som taler det som er rett,+som forkaster uærlig, bedragersk fortjeneste,som avviser en bestikkelse i stedet for å rekke hendene ut etter den,+som lukker ørene når det snakkes om blodsutgytelse,og som lukker øynene for å slippe å se det som er ondt
16 – han skal bo på høydeneog ha sin sikre tilflukt i klippefestninger.
Han skal få sitt brødog aldri mangle vann.»+
17 Dine øyne skal få se en konge i all hans prakt,du skal få se et land langt borte.
18 I ditt hjerte skal du tenke tilbake på* den skremmende tiden:
«Hvor er sekretæren?
Hvor er han som veide opp tributten?+
Hvor er han som telte tårnene?»
19 Du skal aldri mer se det frekke folket,folket med et vanskelig* språk man ikke kan skjønne,med stammende lyder man ikke kan forstå.+
20 Se på Sion, våre høytiders by!+
Dine øyne skal se Jerusalem, et fredelig bosted,et telt som ikke skal bli flyttet.+
Aldri skal teltpluggene bli rykket opp,og ingen av snorene skal bli revet over.
21 Nei, der skal Majesteten, Jehova,beskytte oss som elver, som brede kanaler,der ingen galeiflåte kommerog ingen stolte skip seiler forbi.
22 For Jehova er vår Dommer,+Jehova er vår Lovgiver,+Jehova er vår Konge.+
Han er den som redder oss.+
23 Fiendens tau skal henge slakke,de kan ikke holde masten oppreist eller seilet utspent.
På den tiden skal et stort bytte bli fordelt,selv de halte skal ta mye plyndringsgods.+
24 Og ingen innbygger kommer til å si: «Jeg er syk.»+
Folket som bor i landet, vil ha fått sine synder tilgitt.+