Esekiel 2:1–10

2  Han sa til meg: «Menneskesønn,* reis deg opp, så jeg kan tale med deg.»+  Da han talte til meg, kom det ånd inn i meg. Den fikk meg til å reise meg opp på føttene,+ så jeg kunne høre på ham som talte til meg.  Så sa han til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels folk,+ til opprørske nasjoner som har gjort opprør mot meg.+ De og forfedrene deres har syndet mot meg helt fram til i dag.+  Jeg sender deg til sønner som er trassige* og har et hardt hjerte,+ og du skal si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier.’  Og enten de vil høre eller ikke – for de er et opprørsk folk+ – skal de i hvert fall innse at det har vært en profet blant dem.+  Men du, menneskesønn, vær ikke redd for dem,+ og bli ikke skremt av det de sier, selv om du er omgitt av tornebusker og tistler*+ og du bor blant skorpioner. Vær ikke redd på grunn av det de sier,+ og bli ikke skremt av ansiktene deres+ – de er jo et opprørsk folk.  Du skal tale mine ord til dem, uansett om de vil høre eller ikke, for de er et opprørsk folk.+  Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg. Du må ikke bli opprørsk som dette opprørske folket. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.»+  Da så jeg en hånd som var rakt ut mot meg,+ og i den så jeg en bokrull.+ 10  Han rullet den ut foran meg, og det var skrevet både på forsiden og på baksiden av den.+ Det som var skrevet i den, var sørgesanger, klagedikt og triste ord.+

Fotnoter

Det første av 93 steder i Esekiels bok der dette uttrykket forekommer.
El.: «har et hardt ansikt».
El. muligens: «selv om folket er trassige og er lik tagger som stikker deg».

Studienoter

Multimedia