den tredje gangen: Det Paulus omtaler her, er ikke tre ganger da han faktisk besøkte Korint, men tre ganger da han var klar til å komme på besøk. Han var villig til å komme, men omstendighetene måtte ligge til rette for det. Hans første besøk fant sted da han opprettet menigheten i Korint og ble der i halvannet år. (Apg 18:9–11) I det andre tilfellet hadde Paulus tenkt å besøke korinterne, men det besøket ble det ikke noe av. (2Kt 1:15, 16, 23) Det ser ut til at Paulus skrev det andre inspirerte brevet til korinterne nokså kort tid etter det første, så han ville ikke ha hatt tid til å besøke dem i mellomtiden. Og det er bare ett besøk som er nevnt i Apostlenes gjerninger. (Apg 18:1) Men den tredje gangen Paulus planla å besøke dem – noe han skriver om her og i 2Kt 13:1, 2 – ble besøket gjennomført. Paulus besøkte Korint omkring år 56 evt. og skrev Romerbrevet der. – Apg 20:2, 3; Ro 16:1, 23; 1Kt 1:14.

den tredje gangen: Se studienote til 2Kt 12:14.

Etter to eller tre vitners utsagn: Under Moseloven krevdes det «to eller tre vitners utsagn [bokst.: «munn»]» for at dommerne skulle få klarhet i en sak. (5Mo 17:6; 19:15) Jesus holdt fast ved den normen. (Mt 18:16; Joh 8:17, 18) Ordet «munn» ble brukt som et språkbilde (en metonymi) om det vitnene sa. Da Paulus skrev om at han ville besøke Korint, siterte han 5Mo 19:15 og viste dermed at dette prinsippet ble fulgt i den kristne menighet. – 1Ti 5:19.

ble pælfestet: Eller: «ble henrettet på en pæl». – Se studienote til Mt 20:19 og Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl».

på grunn av svakhet: Det vil si fordi han var et menneske.

pælfeste ham: Eller: «henrette ham på en pæl». Dette er den første av over 40 forekomster av det greske verbet staurọo i De kristne greske skrifter. Det tilsvarende substantivet er staurọs, som er gjengitt med «torturpæl». (Se studienoter til Mt 10:38; 16:24; 27:32 og Ordforklaringer: «Pæl»; «Torturpæl».) Det samme verbet blir brukt i Septuaginta i Est 7:9, der det står at Haman skulle henges på en over 20 m høy pæl. På klassisk gresk betydde dette verbet «å gjerde inn med staker, å lage et pæleverk, eller en palisade».

Fortsett å prøve dere selv: Noen i Korint hadde utfordret Paulus og bedt om et bevis for at han virkelig representerte Kristus. (2Kt 13:3) Paulus peker på at de måtte ‘fortsette å prøve seg selv’. En ordbok sier at det ordet Paulus her bruker for «å prøve», betyr «å forsøke å undersøke kvaliteten til eller egenskapen hos noe». De kunne finne ut hvordan det sto til med deres egen åndelighet, ved å sammenligne sin daglige oppførsel og sine holdninger og avgjørelser med de hellige sannhetene de hadde lært. Når de prøvde seg selv på denne måten, eller fortsatte å undersøke hva slags mennesker de var, kunne de få fastslått om de var sanne kristne. Det greske ordet som her er gjengitt med «å undersøke», kan sikte til det å teste om noe er ekte, slik man tester metaller.

i troen: Paulus bruker her ordet «troen» i betydningen hele den kristne lære. (Apg 6:7, fotn.; Ga 6:10; Ef 4:5; Jud 3) Det er synonymt med «sannheten», som er brukt i Ga 5:7, 2Pe 2:2 og 2Jo 1. Paulus understreker her at det ikke er nok å kjenne til de sannhetene og prinsippene Jesus lærte andre. En kristen må være «i troen», det vil si leve etter disse sannhetene. – 2Kt 12:20, 21.

la dere korrigere: Eller: «bli brakt i riktig stilling». Det greske ordet katạrtisis, som er gjengitt med «la dere korrigere», forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette og beslektede ord brukes for å beskrive at noe blir brakt tilbake til en rett tilstand. I Mt 4:21 blir for eksempel verbet katartịzo brukt om å ‘reparere’ garn. I Ga 6:1 blir det samme verbet brukt om det å korrigere og gi åndelig hjelp til en trosfelle som har slått inn på en feil kurs. Det beslektede substantivet katartismọs, som i Ef 4:12 er gjengitt med «lære opp» (eller: «bringe ... i en rett tilstand»), er et ord som noen ganger ble brukt i medisinske tekster om det å sette på plass en knokkel, et lem eller et ledd.

Fortsett ... å la dere korrigere: Se studienote til 2Kt 13:9.

la dere korrigere: Eller: «bli brakt i riktig stilling». Det greske ordet katạrtisis, som er gjengitt med «la dere korrigere», forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette og beslektede ord brukes for å beskrive at noe blir brakt tilbake til en rett tilstand. I Mt 4:21 blir for eksempel verbet katartịzo brukt om å ‘reparere’ garn. I Ga 6:1 blir det samme verbet brukt om det å korrigere og gi åndelig hjelp til en trosfelle som har slått inn på en feil kurs. Det beslektede substantivet katartismọs, som i Ef 4:12 er gjengitt med «lære opp» (eller: «bringe ... i en rett tilstand»), er et ord som noen ganger ble brukt i medisinske tekster om det å sette på plass en knokkel, et lem eller et ledd.

med et hellig kyss: Se studienote til Ro 16:16.

med et hellig kyss: I fire av brevene sine (her og i 1Kt 16:20; 2Kt 13:12; 1Te 5:26) oppmuntrer Paulus sine medkristne til å hilse hverandre «med et hellig kyss». Apostelen Peter brukte et lignende uttrykk: «Hils hverandre med et kjærlig kyss.» (1Pe 5:14) I bibelsk tid var et kyss et tegn på hengivenhet, respekt eller fred. Det var også vanlig å kysse når man hilste på noen eller tok farvel. (Rut 1:14; Lu 7:45) Det var vanlig med kyss mellom menn og kvinner som var i slekt (1Mo 29:11; 31:28), mellom menn som var i slekt, og mellom nære venner. (1Mo 27:26, 27; 45:15; 2Mo 18:7; 1Sa 20:41, 42; 2Sa 14:33; 19:39; se studienote til Apg 20:37.) Blant de kristne var slike tegn på hengivenhet et uttrykk for den familiefølelsen og de åndelige båndene de hadde fordi de var forent ved den sanne tilbedelse. Det var ikke noe formalistisk eller rituelt ved dette, og det hadde heller ingen romantiske eller erotiske undertoner. – Joh 13:34, 35.