2. Kongebok 14:1–29
14 I det andre året Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, var konge i Israel, ble Amạsja konge. Han var sønn av Juda-kongen Jehọasj.
2 Han var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Jehoạddin og var fra Jerusalem.+
3 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, men ikke som sin forfader David.+ Han gjorde nøyaktig som hans far Jehọasj hadde gjort.+
4 Men offerhaugene ble ikke fjernet,+ og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+
5 Så snart han hadde fått et fast grep om kongemakten, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept hans far kongen.+
6 Men han drepte ikke sønnene til morderne. Han fulgte Jehovas befaling, som står skrevet i boken med Moseloven: «Fedre skal ikke dø på grunn av sønnene sine, og sønner skal ikke dø på grunn av fedrene sine. Hver og en skal dø for sin egen synd.»+
7 Han slo edomittene+ i Saltdalen,+ 10 000 mann, og i krigen inntok han Sela.+ Byen fikk navnet Jọkteel, som den heter den dag i dag.
8 På den tiden sendte Amạsja budbringere til Israel-kongen Jehọasj, sønn av Jehọakas, Jehus sønn, og sa: «Kom, la oss møtes til kamp.»*+
9 Israel-kongen Jehọasj sendte da dette svaret til Juda-kongen Amạsja: «Det tornete ugresset på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: ‘La min sønn få din datter til kone!’ Men et av de ville dyrene på Libanon kom forbi og trampet ned det tornete ugresset.
10 Du har slått Edom,+ og det har gjort ditt hjerte arrogant. Nyt æren, men hold deg hjemme. Hvorfor vil du få i stand ulykke, så du faller og tar Juda med deg i fallet?»
11 Men Amạsja ville ikke høre.+
Israel-kongen Jehọasj dro da opp, og han og Juda-kongen Amạsja møttes til kamp ved Bet-Sjemesj,+ som tilhører Juda.+
12 Juda ble beseiret av Israel, og alle flyktet, hver til sitt hjem.*
13 Juda-kongen Amạsja, sønn av Jehọasj, Akạsjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Israel-kongen Jehọasj. Da de kom til Jerusalem, rev Jehọasj ned et stykke av Jerusalems mur, fra Ẹfraim-porten+ til Hjørneporten,+ 400 alen.*
14 Han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott, og han tok dessuten gisler. Så dro han tilbake til Samaria.
15 Resten av historien om Jehọasj, om det han gjorde, om hans storverk og om hvordan han kjempet mot Juda-kongen Amạsja, står skrevet i boken med Israels kongers historie.
16 Så la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Samaria+ hos Israels konger. Hans sønn Jerọboam*+ ble konge etter ham.
17 Juda-kongen Amạsja,+ sønn av Jehọasj, levde i 15 år etter at Israel-kongen Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, var død.+
18 Resten av historien om Amạsja står skrevet i boken med Judas kongers historie.
19 Senere fikk noen i stand en sammensvergelse mot ham+ i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.
20 Så ble han ført tilbake med hester og gravlagt i Jerusalem hos sine forfedre i Davidsbyen.+
21 Hele folket i Juda tok da Asạrja,*+ som var 16 år gammel,+ og gjorde ham til konge etter hans far Amạsja.+
22 Han vant Elat+ tilbake til Juda og gjenoppbygde byen etter at kongen* hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre.+
23 I det 15. året Amạsja, sønn av Jehọasj, var konge i Juda, ble Jerọboam,+ sønn av Israel-kongen Jehọasj, konge i Samaria, og han regjerte i 41 år.
24 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+
25 Han gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat*+ og helt til Ạraba-havet,*+ i samsvar med det Jehova, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jona,+ Amịttais sønn, profeten fra Gat-Hefer.+
26 For Jehova hadde sett at Israel var i bitter nød.+ Det fantes ingen igjen som kunne hjelpe Israel, ikke engang en hjelpeløs eller en svak.
27 Men Jehova hadde lovt at han ikke skulle utslette Israels navn under himmelen.+ Derfor reddet han dem gjennom Jerọboam, sønn av Jehọasj.+
28 Resten av historien om Jerọboam, om alt det han gjorde, om hans storverk, om hvordan han kjempet, og om hvordan han vant Damaskus+ og Hamat+ tilbake til Juda i Israel, står skrevet i boken med Israels kongers historie.
29 Så la Jerọboam seg til hvile hos sine forfedre, hos Israels konger. Hans sønn Sakạrja+ ble konge etter ham.
Fotnoter
^ El.: «ansikt til ansikt».
^ Bokst.: «telt».
^ Ca. 178 m. Se Tillegg B14.
^ Dvs. Jeroboam 2.
^ Betyr «Jehova har hjulpet». Han blir kalt Ussia i 2Kg 15:13; 2Kr 26:1–23; Jes 6:1; Sak 14:5.
^ Dvs. hans far Amasja.
^ Dvs. Salthavet, el. Dødehavet.
^ El.: «inngangen til Hamat».