2. Kongebok 1:1–18

1  Etter at Akab var død, gjorde Moab+ opprør mot Israel.  En dag falt Akạsja ned gjennom gitteret i takkammeret sitt i Samaria og ble skadet. Han sendte da budbringere av sted og sa til dem: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron,+ om jeg vil bli bra igjen etter denne skaden.»+  Men Jehovas engel sa til Elịa*+ fra Tisjbe: «Reis deg og dra for å møte budbringerne fra kongen i Samaria. Si til dem: ‘Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?+  Derfor sier Jehova: «Du skal ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.»’» Så gikk Elịa.  Da budbringerne kom tilbake til kongen, spurte han dem straks: «Hvorfor er dere tilbake allerede?»  De svarte: «Det var en mann som kom og møtte oss, og han sa: ‘Dra tilbake til kongen som har sendt dere, og si til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at du sender bud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.’»’»+  Han spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom og møtte dere og sa dette til dere?»  De svarte: «Mannen hadde en kappe av dyrehår+ og et lærbelte rundt livet.»+ Straks sa han: «Det var Elịa fra Tisjbe.»  Kongen sendte da en femtimannsfører med sine 50 menn til Elịa. Han gikk opp til Elịa, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: «Du den sanne Guds mann,+ kongen sier: ‘Kom ned!’» 10  Men Elịa svarte føreren for de 50: «Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen+ og fortære deg og dine 50 menn.» Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og de 50 mennene hans. 11  Kongen sendte nå en annen femtimannsfører med sine 50 menn til Elịa. Han gikk og sa til ham: «Du den sanne Guds mann, dette er hva kongen sier: ‘Kom ned med en gang!’» 12  Men Elịa svarte: «Hvis jeg er den sanne Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine 50 menn.» Da kom det ild fra Gud ned fra himmelen og fortærte ham og de 50 mennene hans. 13  Kongen sendte for tredje gang en femtimannsfører og hans 50 menn. Men da den tredje femtimannsføreren kom opp, falt han på kne foran Elịa og ba om nåde. Han sa: «Du den sanne Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse 50 tjenerne dine være noe dyrebart i dine øyne. 14  Ild fra himmelen har allerede fortært de to forrige femtimannsførerne og deres grupper på 50, men la nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.» 15  Da sa Jehovas engel til Elịa: «Gå ned sammen med ham. Ikke vær redd for ham.» Dermed reiste Elịa seg og ble med ham ned til kongen. 16  Elịa sa til kongen: «Dette er hva Jehova sier: ‘Du sendte budbringere for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron.+ Var det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel?+ Hvorfor spurte du ikke etter hans ord? Derfor skal du ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.’» 17  Og Akạsja døde, slik Jehova hadde sagt gjennom Elịa. Fordi han ikke hadde noen sønn, ble Jehọram*+ konge etter ham. Det ble han i det andre året Jehọram,+ Jehọsjafats sønn, var konge i Juda. 18  Resten av historien om Akạsja,+ om det han gjorde, står skrevet i boken med Israels kongers historie.

Fotnoter

Betyr «min Gud er Jehova».
Dvs. Akasjas bror.

Studienoter

Multimedia